Nye artikler: Kan artikulasjonsbaserte tiltak hjelpe barn med dysleksi?

0

Tradisjonelt har fonologisk baserte tiltak vært anbefalt for elever med ordavkodingsvansker eller dysleksi. Effekten av slike tiltak er moderat og trolig ikke tilstrekkelig for å avhjelpe spesielt alvorlige vansker.  Dette var også utgangspunktet for Anne Cathrine Thurmann-Moes PhD prosjekt. Hun ønsket å undersøke effekten av et artikulasjonsbasert tiltak for å se om dette kunne hjelpe de med avkodingsvansker og spesielt de med alvorlig dysleksi.

Anne Cathrine er fakultetets første offentlig sektor PhD, og hun har vært tilknyttet både Statped og Institutt for spesialpedagogikk. Er veldig stolt av Anne Cathrine og alt hun har fått til i løpet av sin PhD periode; interessante undersøkelser og artikler på en original problemstilling med utgangspunkt i egen praksis.

Først litt om tiltaket som ble testet ut: Tiltaket er basert på at elevene lærere seg piktografiske symboler av lydformingen og artikulasjon av hver enkelt språklyd, og ble opprinnelig utviklet av Kausrud (2003). Disse er fremstilt med indikatorer for stemt lyd, tungeplassering, luftstrøm og munnens åpning (kortene er litt ulike for konsonanter og vokaler). Teoretisk bygger tiltaket på undersøkelser som viser at elever med dysleksi kan ha vansker med artikulasjon. Undersøkelser av dette viser litt ulike resultater, for detaljer se artiklene.

Randomisert kontrollert studie

I den første undersøkelsen ble effekten av tiltaket testet i en randomisert kontrollert studie av barn som skåret under kritisk grense på Udirs kartleggingsprøve (64 i tiltaksgruppen, 57 i kontrollgruppen).  Barna ble kartlagt før tiltaket på blant annet fonologisk bevissthet, ordavkoding og staving. Selve tiltaket varte i fem uker, 4 ganger per uke og ble gjennomført av lærere på skolen. Artikkelen finner du her. 

Så hva viste resultatene? De viste at elevene lærte seg de artikulatoriske symbolene, men det var ingen forskjell mellom gruppene på fonologisk bevissthet og lesing. Det kan imidlertid være flere årsaker til dette (annet enn den mest nærliggende, at tiltaket ikke har effekt): Vi hadde ikke full kontroll på hva slags tiltak sammenligningsgruppen fikk, men en del fikk nok fonologiske tiltak. Dette gjør at det skal mer til å få effekt av alternative tiltak. I tillegg var elevene med lesevansker her en blandet gruppe og de hadde heller ikke spesielt alvorlige vansker. Det kan også ha påvirket effekten av tiltaket. Hypotesen fra start av var dessuten at tiltaket skulle virke best på de som hadde alvorlig dysleksi.

Multiple single-case studie

Vi bestemte oss derfor for å teste ut tiltaket på elever med alvorlig dysleksi i et multiple single-case design. Siden elever med alvorlig dysleksi er en lavfrekvent gruppe, er det ofte ikke gjennomførbart å gjøre randomiserte kontrollerte undersøkelser. I denne type single-case design ble hver person kartlagt faktisk 5 ganger før tiltaket for å etablere et utgangspunkt, 8 ganger under tiltaket og 5 ganger etter tiltaket. Personen er da sin egen kontroll, samtidig som man også kan koble sammen data fra deltagerne. Elleve personer ble inkludert i denne undersøkelsen, og tiltaket varte i 32 økter over 8 uker. Artikkelen finner du her.  

Resultatene her viste fremgang som var signifikant og rimelig stor for alle lese- og stavetester. En utfordring er imidlertid at elevene også hadde fremgang (riktignok litt mindre) på en irrelevant kontrolltest der de skulle sette stifter på et brett. Dette gjør det litt vanskelig å trekke sikre konklusjoner, og vi anbefaler derfor at det bør gjøres flere studier, helst randomiserte kontrollerte undersøkelser.

 

Du vil kanskje også like dette Mer fra samme forfatter

Leave A Reply

Your email address will not be published.