Høytlesingstiltak i barnehage har god effekt for minoritetsspråklige barn (under visse betingelser)

0 2,621

Det er vist i flere undersøkelser at en del minoritetsspråklige strever med norskferdigheter og at dette påvirker språk- og leseforståelse i skolen. Et viktig spørsmål er hva man kan gjøre for å hjelpe disse barna til å få et så godt språk som mulig før skolestart. I en ny undersøkelse publisert i det svært anerkjente tidsskriftet “Child development” har kolleger ved det utdanningsvitenskapelige fakultet, Veslemøy Rydland og Vibeke Grøver, undersøkt dette. I en ny artikkel (sammen med forskere på Harvard og Universitetet i Gøteborg) rapporterer de effekten av et høytlesingstiltak i barnehage for 3-5 åringer med minoritetsspråklig bakgrunn.

 

Språkstimuleringen

Språkstimuleringen, som ble kalt for «The extend Intervention»,  var bygget opp rundt fire temaer: “Å reise og å høre til,” “Å leve sammen og finne løsninger” “Å være meg og mine følelser“ og «På savannen i Afrika». Hvert tema var i fokus i 4 uker, og hadde 15 barnebøker som hørte til. Under hver leseøkt ble barnehagelærerne bedt om å finne 4-5 fokusord og å stimulere barnets resonnering ved hjelp av spørsmål. De ble også spurt om å få barna til å identifisere og reflektere over følelser, og perspektiver formidlet i teksten samt å bygge kunnskap rundt fokusordene.

I utgangspunktet ble språkstimuleringen gjennomført av barnehagelærere, men de ble oppmuntret til å involvere foreldrene så mye som mulig, Barna fikk også tilgang til noen av bøkene hjemme. Effekten av intervensjonen ble undersøkt på vokabular (bla BPVS og orddefinisjoner), grammatikk (Trog), narrative ferdigheter og perspektivtaking.

Resultater

En av mange styrker med undersøkelsen er at den hadde et stort utvalg, slik at man kunne oppdage også relativt små effekter (429 barn). Resultatene viste fremgang  før og etter tiltaket for gruppen som fikk språkstimuleringen sammenlignet med kontrollgruppen for alle mål unntatt narrative ferdigheter. Effektene var langt større enn de 0.25 standardavviksenhetene som vanligvis regnes for å være tiltak som bør ha konsekvenser for praksis (0.31-0.66).

Kanskje litt overraskende at man ikke så effekter på narrative ferdigheter. Vår Campbell metaanalyse av språkstimulering viste at narrative ferdigheter typisk var det målet som ga mest fremgang. Dette kan imidlertid handle om at studiene i vår meta-analyse ofte målte narrative ferdigheter med bøker eller bilder som lignet det som var brukt i tiltaket. Her er målene for narrative ferdigheter helt uavhengig av tiltaket.

Ellers var effektene fra denne undersøkelsen i samme størrelsesorden som de vi fikk i vår randomiserte studie av minoritetsspråklige barn før skolestart.  Språkstimuleringen ser også ut til å ha en del fellestrekk, vår var også basert på boklesing og dialogisk lesing. Vår undersøkelse er muligens litt mer protokollbasert og inneholdt øvelser også rettet mot grammatikk og syntaks. VI hadde heller ikke foreldreinvolvering. Foreldreinvolvering er en styrke ved denne undersøkelsen. Selv om vi ikke her kan skille ut hvor stor del av effektene som kan tilskrives foreldrene, kan det være verdifullt å involvere foreldrene  i intervensjonen, ikke bare for språkstimuleringen men også for foreldre/barn samspill.

Mest effektivt under visse forutsetninger

Det bør imidlertid understrekes at slike tiltak med fokus på boklesing er mest effektivt under visse forutsetninger.

Vibeke Grøver understreker noen her, blant annet at foreldreinnvolvering er viktig. Basert på våre undersøkelse har vi også sett følgende:

1. Bøkene må være tilpasset barnet i vanskegrad og interesseområde

2. Tiltaket må ha prioritet i barnehagen, går barna glipp av økter reduseres virkningen av tiltaket.

3. Det bør være i små grupper.

Likevel, som jeg har blogget om før, slike tiltak er ikke et trylleformular. Dersom de skal ha effekt over tid må de nok gjentas over tid. Vi fant i vår undersøkelse en klar tilbakegang så fort tiltaket var avsluttet, og 6 måneder etter var effektene halvert. Kanskje er det slik at de som har behov for språkstimulering trenger høykvalitetstiltak over lang tid heller enn mer kortvarige programmer.

Du vil kanskje også like dette Mer fra samme forfatter

Leave A Reply

Your email address will not be published.