Ny artikkel: Hva er narrativ forståelse og hvilken betydning har det for språk og språkvansker?

0 4,343

For barn har det å kunne fortelle historier og beskrive hendelser slik at venner eller voksne kan forstå stor verdi for kommunikasjon og interaksjon. Dette kalles ofte for narrative forståelse og innebærer å kunne beskrive innholdet i—og sammenhengen mellom— hendelser. Å lære å mestre det, for eksempel ved å kunne fortelle en vits, er en viktig milepæl i barns språkutvikling.

De fleste barn lærer seg å utvikle narrativ forståelse relativt uanstrengt, og det er derfor lett å glemme at det er en kompleks ferdighet som involverer en rekke ulike typer språkferdigheter (for eksempel vokabular, grammatikk og lytteforståelse) samt kognitive ferdigheter som hukommelse og oppmerksomhet.

Spesielt i forskning på språkvansker har narrativ forståelse fått stor oppmerksomhet de siste årene. Mange med språkvansker strever med narrativ forståelse og det har derfor vært foreslått at dette kan være en klinisk markør for vedvarende og alvorlige språkvansker. I tillegg har intervensjonsstudier vist at narrativ forståelse for eksempel sammenlignet med vokabular er mer påvirkbart og kanskje lettere kan øves opp gjennom tiltak. 

I en ny artikkel har Jannicke Karlsen, Hanne Næss Hjetland, Bente Eriksen Hagtvet, Johan Braeken og jeg undersøkt i hvilken grad narrativ forståelse har sammenheng med andre språkferdigheter og hvordan det utvikles over tid. 

Narrativ forståelse kan måles på ulike måter, men det vanligste er kanskje (og som vi også brukte) Renfrew Bus story test. Her blir barnet vist en tegneserie uten ord om en buss som drar på en kjøretur uten sjåfør. Barnet skal deretter gjenfortelle historien, og får poeng for om historien er gjengitt riktig og for hvor detaljert gjenfortellingen er.

 

I undersøkelsen følger vi 215 barn fra 4 til 7 år på generelle språkferdigheter (vokabular, setningsminne, grammatikk og lytteforståelse) og narrativ forståelse.

Resultatene viser at :

  • Narrativ forståelse, generelle språkferdigheter (altså vokabular, grammatikk, setningsminne) og lytteforståelse var ulike men sterkt relaterte ferdigheter. Det er også viktig å merke seg at det at testene her bruker ulike formater (altså for eksempel billedark, gjenfortelling, bare verbalspørsmål etc) som kanskje gjør at ferdighetene også ser mer ulike ut enn de egentlig er.
  • Narrativ forståelse ved 4 år var sterkt relatert til språkferdigheter og lytteforståelse tre år senere, ved 7 år. Men, og dette er et viktig «men»: Når det var kontrollert for generelle språkferdigheter ved 4 år kunne ikke narrativ forståelse forklare utvikling av språk fra 4 til 7 år.

Hva har dette å si for pedagogisk praksis og utredning? Dette betyr at det viktigste når man utreder språkferdigheter er å sørge for en god kartlegging av basale språkferdigheter som grammatikk, vokabular og lytteforståelse.

Kan narrativ forståelse likevel være en prediktor for hvem som kommer til å utvikle vedvarende og alvorlige språkvansker? Utvalget vårt er ikke barn med språkvansker, det er en uselektert gruppe barn. En måte å se på språkvansker på er at det er de som er i nedre del av normalfordelingen på språkferdigheter, og en diagnose er basert på et mer eller mindre tilfeldig kuttpunkt. Med dette til grunn er det ut fra våre resultater lite sannsynlig at narrativ forståelse er en bedre prediktor for vedvarende og alvorlige vansker enn andre språkkartlegginger (altså vokabular, grammatikk, lytteforståelse). En rekke nye undersøkelser og kommentarer støtter et slikt syn på diagnosen språkvansker, inkludert Catalise konsensusrapporten fra UK.

Et annet syn er imidlertid at barn med alvorlige språkvansker er kvalitativt ulike andre barn, ikke bare fordi de ligger i nedre del av normalfordelingen på språkferdigheter, men også fordi de deler andre karakteristika. De resultatene man finner i en undersøkelse som ser på hele spekteret av ferdigheter vil basert på dette ikke nødvendigvis være generaliserbart til de med vansker. Man vil altså da måtte gjøre undersøkelser av barn med store vansker over tid for å finne ut om  narrativ forståelse er en bedre prediktor enn andre aspekter ved språket for vedvarende vansker. Det er i liten grad gjort tidligere, ihvertfall ikke på store  (nok) utvalg.

Vår undersøkelse betyr imidlertid ikke at narrativ forståelse ikke er en viktig del av språkferdigheter og noe som potensielt kan være viktig for tiltak. Siden kartlegging av narrative ferdigheter er tidkrevende, er det imidlertid ikke gitt at det bør prioriteres i en utredning siden det gir lite informasjon utover andre mindre tidkrevende verktøy. Strever barnet med grammatikk, vokabular og lytteforståelse er det høyst sannsynlig at det også strever med narrativ forståelse, og man vil ikke trenge tidkrevende tester for å bekrefte det.

Du vil kanskje også like dette Mer fra samme forfatter

Leave A Reply

Your email address will not be published.