Hvorfor har mange barn vansker med både lesing og matematikk?

5 293

Både lærere, PP-rådgivere og andre som arbeidet tett med barn som har utfordringer på skolen har nok ofte observert at mange barn som strever med lesing også har vansker med matematikk. Hvor vanlig er dette egentlig, og hva skyldes det?

Jeg så det ofte selv da jeg arbeidet i PP-tjenesten og på kompetansesenter og fikk barn som skulle utredes for dysleksi. Ofte oppdaget jeg når jeg undersøkte dem at de hadde vansker også i matematikk generelt eller med deler av matematikkfaget. Barnet med “ren” dysleksi som jeg hadde lest om i eksempler i lærebøkene var sjeldnere enn jeg trodde, i hvert fall blant dem som ble henvist til PP-tjenesten eller til kompetansesenter.

Dersom vi ser nærmere på forskning, hvor vanlig er det egentlig at barn har vansker med både lesing og matematikk? Undersøkelser viser at mellom 17%-70% av de som har lesevansker (dysleksi) har også matematikkvansker (dyskalkuli), (Badian, 1983; Barbaresi et al., 2005; Dirks et al., 2008; Gross-Tsur et al., 1996;Landerl & Moll, 2010; Lewis et al., 1994; von Aster et al., 2007).

Det stor spennet i tallene (altså mellom 17-70%) her kan virke smått absurd. Grunnen til dette spennet er at lesing og matematikk  er ferdigheter som følger en normalfordeling i befolkningen. Det er ingen enighet om kriterier for hva som er dysleksi, lesevansker eller “normale” leseferdigheter. Det samme gjelder for dyskalkuli,  matematikkvansker, eller “normale” matematikkferdigheter. Resultatet er at forskerne bruker ulike kriterier, dermed vil estimatene for vanlig det er å ha problemer på begge områder variere stort.

Siden lesing og matematikk er normalfordelte ferdigheter i befolkingen, er det mer interessant å se på hvor stor grad av sammenheng det er mellom dem i en stor gruppe barn som dekker hele variasjonen (altså fra de som strever og til de aller beste). Dersom vi ser på leseforståelse i PISA, finner vi en moderat til stor sammenheng med matematikk (for de statistisk orienterte en korrelasjon på 0.4, når målefeil er fjernet ca 0.7). Det betyr altså at hva du skårer på lesetesten forklarer halvparten av variasjonen i skåren på matematikktesten. Det er ganske mye, og egentlig en motsetning til hva man ofte hører i dagliglivet om at noen for eksempel er veldig gode i matematikk men ikke så flinke i språk eller lesing. Ofte er det faktisk ikke slik.

Hva er så årsaken barn med vansker i lesing også ofte har vansker i matematikk eller deler av matematikkfaget?  Forskning på komorbiditet, altså om hvorfor to vansker opptrer sammen i større grad enn det man kan forvente ut fra tilfeldigheter,  har bidratt til å kaste lys over dette.

Enkelt sagt er det tre hovedteorier for hvorfor vansker i lesing og matematikk opptrer sammen, se blant anner her:

1  Hypotesen om fenotypekopi. Det betyr at den første vansken fører til en kopi av den andre vansken. Det kan for eksempel være at lesevanskene leder til problemer med frustrasjon eller mangel på motivasjon og at det også fører til problemer i matematikk. Det skjer altså uten at barnet har de nevrokognitive kjennetegnene som er tilstede når man har matematikkvansker uten lesevansker.

2. Hypotesen om sammenheng mellom underliggende tilbøyligheter for å utvikle både matematikk og lesevansker. Det betyr at det er en sammenheng i risikofaktorene mellom det å utvikle lesevansker og det å utvikle matematikkvansker. Det kan for eksempel være at en bestemt genetisk sammensetning gir en økt risiko for begge vansker, og at dette blir ytterligere forsterket gjennom en bestemt miljøpåvirkning.

3. Hypotesen om årsakssammenheng Lesing og matematikk påvirke hverandre gjennom skoleløpet, uavhengig av om man har en underliggende tilbøyelighet for å utvikle begge vansker. Det kan se ut som vist nedenfor, at  for eksempel lesing og  leseforståelse påvirker evnen din til å løse tekstoppgaver i matematikk

math-read

Så, samlet sett, vi vet at mange barn har flere enn en vanske og at det er stor komobiditet mellom ulike lærevansker (ikke bare lesing og matematikk). Vi vet imidlertid mindre om årsaker til dette (det finnes faktisk 95 ulike modeller for hvorfor lærevansker er relatert til hverandre). Hypotesene som er nevnt ovenfor er heller ikke gjensidig utelukkende.

Å nøste opp i dette synes jeg er utrolig spennende og også viktig. Dersom man finner felles årsaker kan man for eksempel tenke seg intervensjoner som kan påvirke begge domener. Dette er for øvrig tema for min ERC søknad som jeg nettopp har sendt inn (søknaden har samme tittel som denne bloggposten). Jeg krysser fingrene.

Du vil kanskje også like dette Mer fra samme forfatter

5 Comments

  1. hannahilt says

    Kan det ikke ha noe med at skolen sørger for at alle må lære alt til samme tid, mens vi som mennesker er forskjellige og er klar for å lære ting på forskjellige tidspunkt? Dersom alle kunne lære seg å lese, og forsåvidt også matematikk, når de er klar for det ville en se en spredning i alder fra 3 til 11. De som lærer seg selv å lese før skolealder ser vi og er veldig imponert over. Men de som ikke skulle lært før de var 11 blir problemer fordi de ikke lærer når de er 7.

    1. lervaag says

      En “vanske” oppstår jo på mange måter i møtet mellom barnets forutsetninger og de kravene eller forventningene samfunnet (her skolen) stiller. Dersom skolen utsetter å forvente leseferdigheter til for eksempel barna er 11 år vil sikkert færre barn bli karakterisert med vansker de første skoleårene. Likevel, det er vel ikke sikkert at dette bare er et modningsspørsmål? De som for eksempel har en medfødt fonologisk vanske vil streve med lesing enten de er 6 år eller 11 år. Problemene vil ikke gå over selv om de er eldre. Mye tyder jo på at det er lettere å gjøre noe med det hvis man griper inn tidlig. Men, jeg ser poenget ditt, dersom skolen setter for høye krav for tidlig, kan vi risikere at mange kommer til kort, og får “vansker” som ellers ikke ville hatt det.

  2. Lise Tønnessen says

    Det er så mange meninger om dette, men jeg har min erfaring. Jeg har hatt flere barn som har slitt med lesing, men som er flinke i matematikk ( gutter) Selv slet jeg med engelsk på skolen, men var flink i norsk og matematikk. Det sies at hvis du er flink i norsk er du flink i engelsk. Jeg var stam (skjult) Jeg stammet ikke når jeg leste eller spilte skuespill. Jeg har skrevet noe om dette i min Bachelor oppgave 2016 . Jeg har funnet ut at jeg må ha hatt en salgs dysleksi i engelsk. Det har noe med språk, ord og lyd. Når jeg ikke kjente språket så gav heller ikke ordene mening og alt ble en grå masse. Det er jo funnet nye metoder å lære å lese på nå i den siste tiden, blant annet med å bruke FARGER, bilder og lyd. Dette har ikke noe med evner å gjøre, men ting i hjernen. Noen trenger mer tid på å lære og noen trenger andre MÅTER å lære på.

  3. Hilde Monsen says

    Interessant lesing. Jeg jobber som spesialpedagog og er opptatt av hvordan jeg kan nå elevene i undervisninga. Jeg tar nå videreutdanning i Lesing 2 på HiOA og er i gang med et FoU- prosjekt med fire lesesvake elever på 5.trinn på min skole, hvor hypotesen er hvordan jeg kan styrke lese- og skriveferdighetene for at de skal få bedre resultater i løsing/ lesing av tekstoppgaver i matematikk. Kartleggingstester (Nasjonale prøver og M- prøvene) viser ulike resultater. 2 av elevene viser “gode” resultater og 2 av elevene har ikke forventede resultater. Det varierer i forhold til mestringsområder, men det er på tekstoppgavene som de får utfordringer. Dette er elever som ikke har en spesifikk lesevanske, men har ulike utfordringer med lesinga.( De er ikke tospråklige). Det som er interessant er å se hvordan de som strever med lesing likevel klarer seg gjennom oppgaver med mye tekst (sammensatte tekster). Jeg er tett på, og de må forklare hvordan de tenker underveis. De hopper over ord de ikke skjønner og de leser feil, men likevel får de rett svar. De sier selv at tekstoppgaver er vanskelig. De har en kunnskap om tekstoppgaver som sjanger, og de har forstått at det er mye informasjon i en tekst. For de som strever er det lærerikt med dialog elev- elev i klasserommet, og bruk av skjema. Jeg ønsker å se på hvorfor de strever med oppgavene; erfaringer, evner, tidligere undervisning eller er det selve selvfølelsen i faget som har uteblitt? Jeg er nysgjerrig på årsakene, da det kanskje kan ha betydning for hvilken undervisning de bør ha i faget.

  4. lervaag says

    Tusen takk for nyttige innspill! (beklager sent svar, har ikke helt vennet meg til hvordan dette fungerer)

Leave A Reply

Your email address will not be published.