Tiltak kan hjelpe barn med svakt språk

0 738

Forskningsrådets program FINNUT har forrige uke omtalt to av våre prosjekter. Et av dem har jeg blogget om tidligere her, et annet hvor Post Doc Åste M. Hagen har hatt hovedansvaret er ennå ikke publisert. I Post Doc prosjektet til Åste M. Hagen undersøkte vi språkferdigheter (språkforståelse/vokabular) hos over 1000 barn. Rundt 30% av disse ble valgt ut fordi kartleggingen av språkferdigheter tydet på at disse hadde potensial for å utvikle språket sitt videre ved hjelp av språkstimulering ( i innlegget på FINNUT kalles dette for “oppfølgingsstudien”). Jeg gleder meg til å blogge mer om denne undersøkelsen når den er klar. Den har omfattet et stort antall barnehager og den har vært krevende å gjennomføre. Post D0c Åste har gjort en kjempejobb med denne undersøkelsen.

Her kan du lese mer om prosjektene som vi har gjort med FINNUT midler

Jeg synes journalisten fra FINNUT har skrevet et fint oppslag hvor undersøkelsene fremstilles på en balansert måte. Når jeg leser det når, synes jeg imidlertid det ble litt vel mye fokus på  “de sterkeste barna” og “de svakeste barna” (altså når det gjelder språk). Jeg ser at slike formuleringer kan være uheldige og kanskje også litt misvisende. Dersom lesere har forslag til andre måter å omtale dette på tar jeg gjerne imot i kommentarfeltet (synes det så litt uheldig ut på trykk).

Poenget er altså at det er viktig å merke seg at vi altså her snakker bare om språkferdigheter og vokabular. Dette er ferdigheter som vi vet er normalfordelt i barnegruppen. Dermed er det nødvendigvis forskjeller mellom barna. Det vi forsøker i våre undersøkelser er altså å se om det er mulig å utjevne disse forskjellene gjennom et  tiltak basert på lek og fokus på språk i små grupper. Hvis man ikke gjør noe aktivt for å forhindre det, vet vi at de forskjellene som er der mellom barna i 4 årsalder, er stabile og fortsette å være der senere.  Det er da naturlig å velge ut er i nedre deler av fordelingen, for å se om det er mulig å heve deres språkferdigheter. Resultatene så langt gir en viss grunn til optimisme, men som Arne Lervåg (forskermannen min, hvis noen lurer på navnelikheten) sier må tiltaket gis over tid og også med repetisjoner for at dette skal ha varig effekter.

God lesing!

 

 

Du vil kanskje også like dette Mer fra samme forfatter

Leave A Reply

Your email address will not be published.