Seminar for Sol Lyster: Forelesninger og feiring

0 116

En av de virkelig hyggelige tingene med å jobbe i akademia er markeringene for de som skal gå av med pensjon. Ofte med mange inviterte gjester, tidligere studenter, forelesninger, anekdoter og taler, feires forskerens bidrag gjennom et langt faglig liv. På fredag var det Sol Lyster, Professor på Institutt for spesialpedagogikk, sin tur. Over 200 fant veien til seminaret for Sol, og det sier ganske mye om hennes rolle i fagfeltet. Her er en oppsummering og et lite billeddryss fra den fine dagen.

monicasol

Det ble en virkelig spennende dag på mange måter, hvor vi fikk høre innlegg fra internasjonale samarbeidspartnere, norske samarbeidspartnere og tidligere og nåværende PhD studenter. Det vil føre for langt her å ta opp hvert enkelt innlegg, og noen av dem kommer jeg sikker også til å blogge om senere, men her er noen smakebiter:

Maggie Snowling, professor universitet i Oxford, diskuterte i sitt innlegg når dysleksi blir til spesifikke språkvansker. Det er egentlig motsatt av det vi er vant til å tenke, ofte er det jo slik at vi diskuterer hvor mange barn med spesifikke språkvansker som senere utvikler dysleksi.  I sin undersøkelse av barn med familierisiko for språkvansker Maggie og kolleger imidlertid funnet en gruppe med barn som har dysleksi i utgangspunktet, men som faktisk over tid utvikler en profil som ligner mer på spesifikke språkvansker. Det er interessant, og jeg får nok høre mer om dette når jeg skal reise til universitet i Oxford neste uke.

maggie

Statistisk læring var temaet som Janne von Koss Thorkildsen (Institutt for spesialpedagogikk) snakket om. Enkelt sagt går statistisk læring ut på at mennesket har en evne til å finne regelmessigheter og lete etter regelmessigheter innenfor lukkede systemer. Språk er et eksempel på et slik system. For å lære grammatikk, er det for eksempel enklere å lære seg slike regelmessigheter enn å lære seg hvert tilfelle isolert. En slik regelmessighet er for eksempel at sykler blir til syklet i preteritum, og det same skjer for handler, kaster, hopper og en rekke andre ord. Å lære seg dette mønsteret er mer effektivt enn å lære hvert enkelt tilfelle for seg selv, og det er dette som er statistisk læring.

janne

Allerede i babyalder har mennesket en evne til å gjenkjenne slike mønstre i språket og det blir gradvis mer avansert i løpet av barneårene. Janne snakket om undersøkelser som viser at barn med språkvansker har en svikt i evnen til statistisk læring, og de skårer langt svakere på oppgaver med statistisk læring enn barn uten språkvansker. En sentral teori for å forklare årsaken til spesifikke språkvansker er altså at en medfødt svikt i evnen til statistisk læring. Det blir spennende å følge forskningen på statistisk læring fremover (vurderer forøvrig også sterkt å inkludere dette i mine undersøkelser fremover).

Flere ting er viktig når det gjelder studier av språkvansker og statistisk læring fremover slik jeg ser det: En ting er reliabiliteten på oppgavene. Slike eksperimentelle oppgaver kan ofte ha lav reliabilitet, og det er derfor viktig å bruke mange oppgaver og å kontrollere for målefeil gjennom for eksempel å bruke latent variabler.

En annen ting som er viktig er studier av grupper med språkvansker versus studier av hele variasjonen av språkferdigheter. Som lesere av bloggen sikkert har fått med seg, rent forskningmetodisk er det flere utfordringer knyttet til det å dele opp en kontinuerlig ferdighet som språk i “vansker” “ikke vansker”. For å undersøke statistisk læring er det derfor også viktig å se på i hvilken grad dette predikerer språkferdigheter og språkutvikling i grupper hvor hele variasjonen er representert, ikke bare de med vansker. Da kan man se om det predikerer unikt og forklarer over andre variable som er viktig for språkutvikling.

Mange undersøkelser som ser på forskjeller mellom to grupper, for eksempel med og uten språkvansker, ser på om de med språkvansker er dårligere enn de uten på en eller annen oppgave. Dersom man finner det, man ikke har kontrollert for andre variabler og undersøkelsen ikke har fulgt barna over tid, har man egentlig bare en enkel korrelasjon, og kan ikke si noe om årsak virkning. Det er derfor spennende å se hvordan dette ser ut i utvalg som følger barn over tid, ser på mange ulike variable, samt gjerne også ser på hele spekteret av normalfordelingen av språkferdigheter. Nok om det, dette er veldig spennende, gleder meg til å følge Jannes arbeid videre.

En annen ting som var litt artig, var at Arne Lervåg hadde analysert noen elder data som Sol har hvor hun hadde fulgt barns språk og leseutvikling fra 6 år og ut niende klasse. Det han fant var at språk-og leseferdigheter i 7 års alder faktisk forklarte hele 69% av variasjonen mellom barnas leseforståelse i niende klasse 9 år senere. Interessant hvor stabilt dette er, det sier nok noe om hvor viktig innsats over lang tid er for å heve de som strever.

arne

Charles Hulme (Professor University College London/ISP) presenterte resultatet fra en rekke randomiserte kontrollerte undersøkelser de har hatt for å forbedre barns språk og leseforståelse. Den siste var en som utelukkende ble levert av foreldre til barn fra lav sosio-økonomisk bakgrunn. Den viste svært lovende effekter, og det gir grunn til optimisme. Charles var imidlertid tydelig på at språkintervensjoner ikke er et “quick fix”. Det krever massiv innsats over tid for å få effekter av dette, og får å få effektene til å vare.

char

Samlet sett var dette en utrolig fin dag som ga nye impulser og som ble en flott feiring av Sols mange bidrag til kunnskap om barn som strever med språk og lesing. Det som også ser fint å tenke på er at Sol selv om hun er pensjonist fortsatt kommer til å være i forskergruppen og bidra inn. Som en av gjestene vitset om, hun er ikke egentlig “retired, hun er rehired”. Jeg føler meg uansett veldig takknemlig for at jeg har fått jobbe tett med Sol i mange år, har hatt henne som veileder, og at vi har jobbet for å bygge opp et sterkt forskningsmiljø i forskergruppen Child Language and Learning.

Tusen takk også til de som arrangerte dagen, med Kari-Anne, hanne og Silje i spissen.

mojannmi.png

bente

melaniejpg          sol

Du vil kanskje også like dette Mer fra samme forfatter

Leave A Reply

Your email address will not be published.