Nye undersøkelser av hvordan skolestenging påvirket elevenes læring

0 1,786

Det er estimert at rundt 1.5 milliarder barn og unge i april opplevde skolestenging og mistet ansikt-til-ansikt kontakt med lærere og medelever. Nå har de første undersøkelsene av skolestening og konsekvenser for elevenes læring blitt publisert.

Først litt forskningsmetode: Siden alle skoler ble stengt på likt, har det ikke vært mulig å trekke lodd om hvilke skoler som skal være åpne og hvem som skal stenge. Kun ved en slik randomisering kunne man vært rimelig sikker på at man faktisk undersøkte reelle effekter av skolestenging og ikke andre irrelevante forhold. På grunn av at alle stengte på likt, må man bruke andre metoder. Undersøkelsene her bruker hovedsakelig to metoder. En type undersøkelser ser på såkalt «difference in differences». Det betyr at resultatene fra 2020 årskullet sammenlignes med tidligere årskull. Da må man altså godta forutsetningen om at resultater fra kohort til kohort er ganske stabile.

En annen type undersøkelse er dersom samme utvalg er målt flere ganger før nedstengingen og så etter nedstengingen. Da kan man predikere utviklingen til utvalget basert på tidligere vekst og sammenligne det med faktisk vekst. I slike undersøkelser må man godt forutsetningen om at utvalget har en stabil utvikling over tid. Ingen av disse løsningene er ideelle, det beste er selvsagt randomisering. Dersom man ikke har mulighet til å randomisere er imidlertid dette gode løsninger, men de er mer usikre.

Når man leser undersøkelser om koronaforskning og utdanning er det viktig å merke seg at noe av dette ser ut til å være raskt publisert. En del er basert på rapporter, noe ser også ut til å være preprints som trolig ikke har gjennomgått fagfellevurdering, og få er preregistrertDette gir større usikkerhet og man må selv i større grad vurdere kvaliteten på undersøkelsene.

Så til undersøkelsene:

En ny undersøkelse har sett på språk- og  leseferdigheter hos elever i løpet av covid19. “Språk- og leseferdigheter” er her mål på barnas ordforråd samt ordlesing. Den følger et nasjonalt representativt utvalg på ca 3600 barn på 4 målepunkter i amerikansk kindergarten (tilsvarer vel  førsteklasse her) og første klasse. Basert på resultater fra tidligere målinger ble det estimert  hvordan barnas språk- og leseferdigheter ville ha utviklet seg videre sammenlignet med hvordan de faktisk utviklet seg. Resultatene viste en utvikling i språk- og leseferdigheter under Covid19 som var langt lavere enn det man ville ha forventet ved «business as usual». Tapet i læring var betydelig, det ble estimert at de som opplevde skolestening hadde 33% dårligere lese- og språkferdigheter enn de ville ha hatt dersom skolene hadde vært åpne.

Et annet viktig funn at de med foreldre som leste aktivt for barna daglig, hadde mye mindre læringstap enn de andre (hele 42%). Dette trenger ikke nødvendigvis å skyldes høytlesingen i seg selv, men kan reflektere at de foreldrene som leser ofte høyt for barna er mer tilbøyelige til å legge vekt på hjemmeskole. Forskerne har ikke undersøkt i hvilken grad foreldrene fulgte opp hjemmeskole. Spesielt yngre barn som det her er snakk om vil jo være prisgitt foreldrenes oppfølging siden de er for små til å ta initiativ til lesing selv.

Ikke uventet rammet læringstapet også sosialt skjevt: Størst læringstap hadde de barna som hadde foreldre med lav inntekt og utdanning, minst læringstap hadde de med foreldre med høy inntekt og utdanning.

En rapport fra Storbritannia undersøker også læringstapet i skolestengingsperioden basert på testresultater fra over 250,000 skolelever. Utfallsmålene var matematikk, leseforståelse og grammatikk, staving og tegnsetting. Barna ble sammenlignet med kohorten fra året før. Mens variasjonen mellom år i resultater vanligvis var på under 0.5 poeng, var det for 2020 en nedgang på hele 5-10 poeng. Nedgangen var størst for yngre barn, og i matematikk. Nedgangen var også størst for barn fra lavere sosioøkonomisk bakgrunn, hvor mange for eksempel manglet datamaskiner og nettilgang.

En survey fra Tyskland til 1099 foreldre viser at de som strevde mest på skolen fra før og hadde dårligst ferdigheter også hadde størst reduksjon i  aktiv daglig læringstid (altså tid brukt på faglige aktiviteter) under covid19. Dette bortfallet av læringstid ble ikke kompensert av skoler eller foreldre. Det var ingen sammenheng mellom reduksjon i læringstid og sosial bakgrunn, reduksjonen for de elevene som strevde var like stor uavhengig av sosial bakgrunn. Reduksjonen i læringstid var imidlertid større for gutter enn for jenter.

Undersøkelsen som kanskje er mest sammenlignbar med norske forhold er fra Nederland, hvor skolestengingen også var på rundt 8 uker. Denne undersøkelsen bruker et såkalt difference-in-differences design hvor man sammenligner 2020 kohorten med tidligere kohorter. Resultatene viser et læringstap på rundt 8 % av en standardavviksenhet, eller 3 percentilpoeng. Det er langt lavere enn den amerikanske undersøkelsen, men der varte også skolestengingen mye lenger. Også denne undersøkelsen viser at barn av foreldre uten utdanning har et stort læringstap, på hele 55% mer enn de med foreldre med høy utdanning.  

Samlet sett viser altså disse undersøkelsene at det ved lengre skolestenging er et betydelig læringstap, mens kortere skolestenging ikke overraskende gir mindre læringstap. Det er viktig å merke seg at de elevene som strever mest har det største læringstapet og tapet av læringstid. Yngre barn har også større læringstap enn eldre barn.

Hva kan gjøres?

Flere av artiklene foreslår at ved skolestenging er det viktig å prioritere de barna som strever fra før og gi disse god online undervisning og mer en til en undervisning dersom det er mulig. Det er også viktig å prioritere de yngste barna. Undersøkelsene viser også at oppfølging fra foreldre kan forebygge læringstap.

 

Undersøkelsene over er de jeg synes var mest interessante og hadde best metodisk kvalitet, men det er også andre relevante som er lenket til her. . 

En rapport har sett på potensielle økonomiske konsekvenser av læringstapet

Noen undersøkelser estimerer læringstapet ved skolestenging basert på tidligere undersøkelser av effekten av sommerferie og skolefravær, se her  og her

En artikkel har sett på hva slags type skoler som er mest utsatt for skolestenging

En norsk undersøkelse har sett på hvordan lærere i videregående skole opplevde skolestengingen

Du vil kanskje også like dette Mer fra samme forfatter

Leave A Reply

Your email address will not be published.