Digital teknologi i leseopplæringen: Har det egentlig effekt på elevenes læring?

8 15,427

Mange barn over hele landet opplever at nå at blyant, lærebøker og skrivebøker blir erstattet med ipad. I tillegg griper digital teknologi også inn i, erstatter og supplerer  undervisning som tradisjonelt har vært gitt via lærer.

Et eksempel på det er at en rekke kommuner på første trinn har tatt i bruk digitalisert leseopplæring i form av et opplegg som kalles STL+.  Dette programmet er kort fortalt basert på at elevene skriver på PC/pad og skal skrive seg til lesing ved hjelp av syntetisk tale i høretelefoner. Å skrive for hånd skal man ikke lære seg før i andre klasse. Det er altså en relativt stor endring fra det vi tenker på som tradisjonell lese/skriveopplæring.  Ofte tenker man på en endring eller innovasjon som en forbedring, men det er ikke gitt at et tiltak er bedre for elevenes læring selv om det er nytt og basert på spennende teknologi .

På nettsidene til blant annet Statped (en av institusjonene som har fremmet dette, sammen med Senter for IKT i utdanningen) om STL+ er det imidlertid mangelfulle henvisninger til forskning på effekter av dette.  Den eneste lenken var til en rapport fra Rambøll consulting om brukerhistorier fra skoler  hvor effektene var såkalte «opplevde effekter», altså hva lærerne mente. Ingen mål på om elevene faktisk lærte mer enn før, eller eventuelle andre konsekvenser av tiltaket. En artikkel oppsummerer også “effektene”. Det som ser ut til å være nærmest en effektstudie er en masteroppgave som har sammenlignet en tiltaksgruppe på en skole med en gruppe uten tiltaket på naboskolen. Det er bare en sammenligning i rene tall og ingen signifikanstester, men effektene ser ikke imponerende ut. Et litteratursøk i ga heller ingen treff på litteratur publisert om STL+ som hadde undersøkt effekt, det var utelukkende kvalitative undersøkelser av implementering og lignende. Det er ganske nedslående at store omlegginger av praksis som potensielt har store effekter på elevenes læring og videre skolegang kun er basert på anekdotiske historier fra brukere og ingen effektstudier.  Det er godt mulig at STL+ har mange positive effekter, men problemet er at vi ikke vet siden ingen har undersøkt det.

Siden det ikke var publisert noe på dette tiltaket som tydeligvis nå brukes av mange elever  bestemte jeg meg for å sjekke mer generell litteratur. Hva viser denne om effekten av det å bruke digital teknologi  i leseopplæringen?

Det er flere kunnskapsoppsummeringer av effekten av digital teknologi på lesing, men en av de siste av Archer, Savage og kolleger fra 2014 fremstår som grundig fordi den inkluderer studier fra fire andre systematiske oversikter.  Forskerne har dessuten bare inkludert undersøkelser som har en sammenligningsgruppe som ikke har fått tiltaket. Dette er avgjørende, undersøkelser uten sammenligningsgruppe  kan ikke brukes til å trekke konklusjoner om effekten av tiltak (jeg har blogget om dette tidligere her). De har også bare inkludert undersøkelser som har sett på effekten på elevenes læring på en standardisert lesetest.

Forskerne påpeker  at en av problemene ved å studere effekten av digital teknologi i undervisning er at det er vanskelig å definere. Her er det imidlertid inkludert tre ulike typer studier 1) computerbasert teknologi som brukes til å tilpasse undervisning og vanskegrad til den enkelte, 2) teknologi som et læringshjelpemiddel hvor man bruker ulike medier for eksempel videoklipp, interaktive øvelser og multimedia presentasjoner i undervisningen og 3)  teknologi som et læremiddel der elevene selv bruker teknologi for å fremme egen læring.

Resultatene er egentlig litt nedslående. Den gjennomsnittlige effekten var i utgangspunktet ganske liten (d = 0.18 standardavviksenheter). Dersom tiltaket er rimelig og enkelt kan imidlertid en effekt av en slik størrelse være betydningsfull. Men blant 30 studier med positive effekter var bare 10 statistisk signifikante og hele 8 studier viste faktisk negative effekter på læring.

 Resultatene varierte imidlertid mye fra undersøkelse til undersøkelse. Undersøkelser hvor lærerne fikk støtte og veiledning når teknologien ble innført hadde større effekt enn undersøkelser hvor lærerne ikke fikk dette. Studier hvor man hadde undersøkt hvor trofaste lærerne var i å bruke teknologien hadde også bedre effekt enn de andre.

I lys av hvor mye oppmerksomhet digital læring får er det litt trist å se hvor få studier som har sett på effekten på lesing, siden lesing kanskje er det viktigste læringsutbyttet i skolefagene. Det var svært få randomiserte kontrollerte studier, ingen av de inkluderte er norske eller skandinaviske.  Det er helt klart et stort behov for mer robuste effektstudier i dette feltet som faktisk ser på effekter på elevenes læring og andre effekter og ikke bare beskriver selve intervensjonen.

Eksempelet med STL+ sier også noe om at det er viktig å inkludere forskningsmetode i lærerutdanningen slik at lærere og skoler kan vurdere kvaliteten på evidensen som foreligger om et gitt tiltak. Da blir det også enklere å vite om tiltaket er verdt å satse på. Det er ærlig talt også litt skuffende at Statped og senter for IKT i utdanningen som skal være bindeledd mellom forskning og praksis, anbefaler tiltak som det er så liten empirisk støtte for.

På grunn av digitaliseringen går skolen i likhet med andre områder i samfunnet gjennom store endringer. I entusiasmen over ny teknologi er det imidlertid viktig ikke bare å ukritisk i stor skala å ta i bruk nye metoder som vi ikke kjenner effekten av. Det er verdt å minne om at det altså var flere undersøkelser i kunnskapsoppsummeringen som faktisk viste negative effekter på elevenes læring, noen hadde til dels store negative effekter. Dette bør jo også sees i et kost/nytte perspektiv. Hvis et tiltak ikke er bedre for elevenes læring enn den praksisen man allerede har og heller ikke fører til  andre vesentlige positive gevinster, hvorfor da bruke tid og ressurser på dette? 

Du vil kanskje også like dette Mer fra samme forfatter

8 Comments

  1. Bjørgulv Høigaard says

    Det er svært bra at bruk av teknologi i opplæringen er blir diskutert i forhold til læringsutbytte, spesielt når forskere bryr seg. De har et ansvar for å bidra med kunnskap som er sentral for å få til god pedagogisk bruk av digitale lære- og hjelpemidler. Det er imidlertid to forhold jeg synes er unyansert og som forskere selv bør gjøre noe med og slutte å syte om, selv om det er utfordrende.:

    1. Det er vanskelig å forske på digital teknologi i undervisningene og det er ikke prioritert.
    2. Det et er vanskelig å definer eller kategorisere pedagogisk bruk av digitale lære-og hjelpemidler og knytte det opp mot metodisk bruk.

    Merkelig! Det er vel tusenvis som underviser innenfor pedagogikk, samfunnsfag og psykologi i Norge på universitet og høgskoler som har et forskningsoppdrag som en del av jobben. På et felt som mangler forskning burde det være mye å hent for å bli ”sett, hørt og forstått! Forskere har frihet som få andre yrkesgrupper bare kan drømme om. Likevel er publisering i Cristin, på området digitale lære- og hjelpemidler, spesielt i en spesialpedagogisk sammenheng mer en magert (det er vanskelig å finne ut av???). Uansett det må nå bli sterkere sammenheng mellom utfordringer og ressursbruken på bl.a. teknologi i skolen og forskning enn det som gjøres i dag. Kanskje må flere settes til å gjøre mer med kvalitet på feltet på universitet og høgskoler!

    For å kunne kategorisere er det nødvendig med oversikt og noe innsikt på fagområdet digitale lære- og hjelpemidler. Den finnes blant mange i skolen og ellers i undervisningssektoren, spesielt blant de som arbeider med elever og og høster erfaring med god pedagogisk bruk av digitale lære- og hjelpemidler. Jeg jobber på det spesialpedagogiske området. Her er et forslag som kan være et bidrag for å forstå, handle og forske:

    I et digitalt økosystem er pedagogisk bruk sentralt og vi opererer med en brukskategorisering som er helhetlig:

    1. Verktøy for å kompensere for vansker («brille» ) med bl.a. lese- og skrivestøtte apper, Eksempler: Diktering, syntetisk tale, utvidet stavekontroll (IntoWords).

    2. Verktøy for å utvikle ferdigheter, f.eks. lese- skriveferdigheter, … Verktøy: Tankekart, f.eks. Kidspiration, Skoleskrift 3, … Øvings- og drillprogrammer som Les HD,…

    3. Læringsverktøy – for bl.a. strategilæring (lære og lære på en mer effektiv måte) Eksempler: Inspiration, Book Creator, Explain Everything og OneNote

    4. Læringsressurser: Digitale bøker, lydbøker, video annet digitalt fagstoff henter fra nett eller fra papir (skannet) Eksempler: Smartbok, Brettbok, TV2 skole, NRK skole, YouTube, NDLA, OfficeLens (digitaliserings- og leseverktøy) eller lærer/egenprodusert fagstoff i Book Creator eller OneNote eller Explain EveryThing

    Brukskategoriseringen må knyttes opp mot metode. I læringsarbeidet bygger vi på forskningsbasert kunnskap om bl.a. strategilæring.

    Dette innlegget er skrevet på bakgrunn av blogginnlegget og kronkk l i Aftenposten 23. 03.2018: Det store folkebedraget. Kategoriseringen er hentet fra en art. under publisering: ”Vi vil også lære…” – DIGG-teamet Statped sørøst.

    På Kreta er sol viktigere en ord resten av dagen☺ hilsen bjørgulv høigaard

    1. lervaag says

      Takk for innspill! Det er faktisk svært mange utdanningsforskere også i norge som studerer nye medier. Problemet er st mange er opptatt av selve implementering og i mindre grad kausale effekter. Jeg håper at vi fremover også får se flere studier som foksuerer på effekter. Fortsatt god ferie.

      1. Bjørgulv Høigaard says

        Jeg er usikker på som legges i kausale effekter/ effektstudier knyttet til området digitale hjelpemidler. Uansett har jeg synspunkter på hva som er nødvendig, viktig og skuffende:

        Lese- og skrivevansker – en smak av en digital-revolusjon som lærerutdanningene neglisjerer og litt om en «hype»!

        Vi har nå digitale hjelpemidler som virker svært godt og som kan effektivisere læringsarbeidet for nesten alle og som kan revolusjonere mestrings- og læringsmulighetene for elever med lese- og skrivevansker.
        Det er en svært sterk sammenheng mellom den «teknologiske-funksjoner»/tilgjengelighetsfunksjoner og effekt/resultat – forskning på feltet er helt unødvendig for å si at dette er viktig hjelp for elever som har utfordringer – mener jeg. Det er bare å prøve ut:

        1. Diktering («snakke skriving») – produsere tekst med kvalitet
        2. Syntetisk tale – muligheten til å lytt på ord og setninger og forstå
        3. Utvidet stavekontroll i tekst oppretting
        4. Lydinnspilling/lydfiler i kommunikasjon isteden for skriving
        5. Video som alternativ til fagbok

        Ovennevnte muligheter er nesten alle sammen gratis om du har PC, iPad, Mac eller Chrombook. Er dette «gresk»? Les mer på statped.no

        Hva som mangler er forskning på god helhetlig pedagogisk og hva som må til for at elever skal få brukt mulighetene i alle fag og timer! Et u-utforsket😱 landskap hvor det kan jaktes…

        Skriving med fokus på bokstav – bokstavlyden er vel egentlig en kjent arbeidsmåte fra papptek’en, som benyttes tidlig i leseopplæringen eller når det er lesevansker og det har funnet sted en «avsporing», knyttet til å lære bokstavlydene. Den digitale varianten bidrar med øvingsvariasjon,
        men er vel ingen metode!? STL+ som en helhetlig metode er for meg en «hype» og de er jeg ikke så interessert i for de dør fort ut – som dugg for solen🌞

        Utover fraværet av forskningen på bruk av digitale lære- og hjelpemidler er jeg imidlertid SVÆRT opptatt av den MANGLENDE undervisningen på høgskoler og universitet om pedagogisk bruk, spesielt innenfor spesialpedagogikken. Selv Reformatoren Thomas Nordal er tyst i sine nylig analyser ! Alt dette er mer enn skuffende!

        Noen utdanningsunntak finnes – her er et av dem:
        http://www.hioa.no/Studier-og-kurs/LU/Evu/Digitale-laere-og-hjelpemidler-i-tilpasset-opplaering 😉

        Uansett utfordringer er jeg en forsiktig langsiktig optimist på implementering og evalueringen av pedagogisk bruk av teknologi i opplæringen i. Erfaringer fra begynnelsen av 70-tallet fra Kristiansand Yrkesskoler på Svakstrøm/elektronikk ble begynnelsen utallige erfaringer med at TTT med pedagoger som skal bruke teknologi. Høsten 1971 kom kalkulatoren, som en begynnelse på transistor-revolusjonen, og regnestaven ble kastet ut av verkstedet, selv om det kostet litt. På reallinja på «katta» seinere på 70-talle var regnestaven hele tiden saliggjørende for å unngå fordumming (men etter 10 år kom forandringen muligens takket være en ny fiende: PC’en. Pedagogene ble venn med kalkulatoren for en større fare truet)! Konklusjon: TTT når pedagoger skal ta i bruk teknologi, men de kommer etter…

        I dag er det bruken i arbeidslivet som gir meg optimismen. Der det er tid og penger å spare på bruk teknologi blir den tatt i bruk raskt. Det blir nå digitale hjelpemidler. Leger bruker diktering for å skrive journalnotater og elektrikere dokumenterer gjennomført arbeid med bilde/video og lydinnspilling 🙂
        Allminneliggjøring av digitale hjelpemidler vil gi personer med lese- og skrivevansker ny muligheter etterhvert, om ikke skolen har ødelagt lærelysten!

        Digitale hjelpemidler kan sammenliknes med velferdsteknologi som nå prøves ut og benyttes på helseområdet. Implementering og evalueringen i helsesektoren synes å være til å lære av!

        Diktering i feriedagene for ytring går rask! Prøv og øv selv i 🌞🌞🌞

        1. lervaag says

          Takk for interessant kommentar.

    1. lervaag says

      Takk! Men, så langt jeg kan se bruker denne undersøkelsen et design som gjør den uegnet til å trekke konklusjoner om effekt av tiltaket. Gruppene er ikke randomisert. Det største problemet er st det er et design med bare posttester, altså testing etter tiltaket. Siden gruppene heller ikke er randomisert kan de ha vært ulike før tiltaket startet, det vet vi ikke. Dette designet regnes for å være ett av de svakeste når det gjelder å trekke sikre konklusjoner av tiltak. Jeg fant heller ikke noen gode effektstudier når jeg søkte på WTL, men send meg gjerne lenker dersom du har.

  2. Tone Finne says

    Digital teknologi i leseopplæringen: Har det egentlig effekt på elevenes læring?

    ‘Ny – spennede teknologi’, er kanskje ikke lenger ny, med den første Datameldingen for skolen som bakgrunn, Stortingsmelding nr 39 1983-84. Senere kom »Program for Digital kompetanse» 2004 – 2008 med «fem grunnleggende ferdigheter- lesing, skriving, regning, uttrykke seg muntlig og utvikle digitale ferdigheter». Programmet ble viktig for å legitimere bruk av teknologi som verktøy i skolen.

    Dagens spennende teknologiske muligheter er det spenst over, og nå må det virkelig være flott å være lærer, men samtidig beror det på at det satses på kompetanseheving og tilrettelegging på feltet.

    Elevenes tilgang til og bruk av disse spennende programmene er under skoleløpet derimot avhengig av at de kan lese og skrive, og da er første steg å knekke lesekoden. Med STL+ gjør de fleste elevene på 1. trinn det, det er tidlig innsats. Etterhvert kan de både lese tekster på papir, og formidle innhold skriftlig, og det er jo målet.

    STL+, ‘Skrive seg til lesing med lydstøtte’ er ikke bare ren teknologi. Heller ikke bare én metode. STL+ er en pedagogisk arbeidsform med dialog og kommunikasjonsperspektiv; gir mestring som motiverer og gir dermed grunnlag for læring.

    Men for mange elever er det nødvendig med et hjelpemiddel som kompenserer varige vansker, ved kunne ‘lese med ørene’ eller ‘å skrive med lydstøtte’. Det er grunnleggende å se og høre samtidig og selv å ‘styre’ det. Disse elevene er også Statped sine brukere.

    STL+ fremstilles i artikkelen som noe mindreverdig i tradisjonell pedagogisk sammenheng, med skuffelse over at Statped og tidligere ‘Senter for IKT i Skolen’ promoterer også denne arbeidsformen. Direktøren i i Statped var tidligere direktør i Nordens Väfärdsteknologi og generalsekretær for Nordiske Handikappolitiske Råd, så hun har sett betydningen teknologien har. Deres Temahefte om lesing og skriving omfattet prosjekter og innsatser fra alle de nordiske land.

    Sverige har ‘Att skriva sig til lesning’. Tilsvarende i Finland og på Island, Danmark med Videncenter for lesning har begrepet ‘Med strøm på’, alle med erfaringer som deles over våre landegrenser i Norden. En grasrotbevegelse der lærere har sett og erfart .elevenes mestring med påfølgende motivasjon.

    Som pådriver for STL+ møtte jeg kommentarer som: Dette kan du ikke spre, det er ikke forskning på det – – -, men det må jo være noe å forske på! så når det nå nærmer seg 10 år med STL+ erfaringer i Norge, skulle det være grunnlag for innsats med ulike forskningsmetoder, det er mange interessante problemstillinger å ta tak i, både på individ – og systemnivå!

    http://www.videnomlaesning.dk/media/1357/16_bent-saabye-jensen_stine-engmose.pdf

    https://stlpluss.org/wp-content/uploads/2018/05/Bent-Saabye-Jensen-sin-presentasjon.pdf

Leave A Reply

Your email address will not be published.