Språkvansker: Hva kan være årsaken til problemet?

1 10,475

Språkutvikling foregår som regel så uanstrengt at vi nærmest ikke tenker over det. Siden språk er grunnleggende for mennesket blir det ekstra tydelig når barn strever med språkutvikling, det får konsekvenser på mange områder. Store vansker med språkutviklingen kalles ofte for utviklingsmessige språkvansker, og dette rammer 5-7% av alle barn (avhengig av hvor man setter kuttpunkt).

Det finnes en rekke ulike teorier for å forklare årsaker til utviklingsmessige språkvansker. Vansker med arbeidsminne, med grammatikalsk læring, med auditiv prosessering og en spesifikk ordlæringsvanske er fire eksempler på ulike forklaringer som har vært foreslått.

De siste årene har vansker med statistisk læring stadig oftere vært fremme som en mulig forklaring på språkvansker. Statistisk læring er en form for prosedural eller deklarativ læring. Det betyr at læringen foregår implisitt og ubevisst nærmest uten at man er klar over det. Statistisk læring innebærer at mennesket ubevisst søker etter statistiske regelmessigheter  i omgivelsene. Basert på ubevisste sannsynlighetsvurderinger danner man seg et sett av regler for hvordan ting er organisert. I språklæring tenker man seg at statistisk læring brukes til å danne regler for hvordan ord kan skilles fra hverandre i en ordstrøm og for hvordan språket grammatikalsk er bygget opp.

Informasjon kan organsieres og lagres ved å lete etter mønstre

Ved hjelp av oppgaver som har til hensikt å måle statistisk læring har man funnet ut at barn med språkvansker strever med dette. Det hevdes derfor at god evne til å lære seg statistisk læring vil fremme språklæring. Dersom man strever med statistisk læring vil det kunne hemme språkutviklingen og i verste fall føre til en språkvanske.

Denne uken har vi hatt besøk av Kuppuraj Sengottuvel fra Universitet i Oxford som har statistisk læring og språk som forskningsfelt. Han har der hatt en Post doc stilling hos Dorothy Bishop, som er velkjent for de fleste som er opptatt av språkvansker. Blant annet har han i en undersøkelse vist at barn med språkvansker strever med en såkalt «serial reaction time task». I denne oppgaven skal man trykke på en knapp raskest mulig ved ett bestemt stimuli. Stimuli blir presentert i en bestemt rekkefølge basert på sannsynlighet. Når man ser mønsteret og lærer seg rekkefølgen vil man kunne trykke raskere på knappen fordi man vet hva som kommer. Dette antas å være et mål for statistisk læring. Prestasjoner på denne oppgaven hadde også tett sammenheng med barnas grammatikalske ferdigheter. Han har også utviklet en modifisert versjon av denne serial reaction time oppgaven som skal være bedre tilpasset undersøkelser med barn.

Serial reaction time task

I en ny artikkel sammen med Dorothy Bishop, som du finner åpent tilgjengelig her, har de utviklet en ny oppgave som har til hensikt å måle statistisk læring hos voksne. I tråd med det som var forventet, viste voksne en grammatikalsk effekt på den statistiske læringsoppgaven. Oppgaven viste seg også å ha relativt god pålitelighet, da deltagerne ble testet med den for andre gang var resultatene relativt like det de fikk første gang (test retest korrelasjon 0.67). Det ble imidlertid ikke undersøkt hvordan den statistiske læringsoppgaven samsvarte med de voksnes språk og grammatikkferdigheter mer generelt. Det kunne ha gitt mer informasjon om teorien om statistisk læring som en nøkkelfaktor for språkferdigheter.

Det er viktig å merke seg, som Kuppuraj også understreket, at forskningen på sammenhengen mellom språkvansker og statistisk læring er i en innledende fase. Selv om teorien bak statistisk læring som årsak til språkvansker virker tiltalende og logisk, er det imidlertid foreløpig grunn til å dempe entusiasmen. Det er flere innvendinger, de viktigste er dette:

Gruppestudier

De fleste undersøkelser som har testet teorien har sammenlignet personer med og uten språkvansker. Selv om man finner at de som har språkvansker gjør det dårlig på slike oppgaver, er det ikke dermed sagt at dette er årsaken til språkvansken, det kan like gjerne være en følge av vansken. Gruppesammenligninger kan si lite om dette.

 Reliabilitet

Undersøkelser har vist at de ulike oppgavene som måler statistisk læring ofte ikke gir konsistente resultater og når man tester en person to ganger med samme oppgave kan det gi ulike funn.

 Oppmerksomhet

Det er også undersøkelser som har vist at oppgavene er svært oppmerksomhetskrevende. Det kan føre til feilaktige resultater av flere grunner. Mange med språkvansker har også oppmerksomhetsvansker og dermed kan det være dette som fører til dårlige prestasjoner på disse oppgavene og ikke språkvanskene i seg selv. Oppmerksomhet kan kanskje også være årsaken til at man kan finne liten konsistens når en person blir testet to ganger med disse oppgavene.

 Liten sammenheng med språkferdigheter

Flere av undersøkelsene som har sett på statistisk læring har funnet liten sammenheng mellom dette og for eksempel grammatikalske ferdigheter. Det går på mange måter imot hva man kan forvente ut fra teorien.

Mer detaljert diskusjon av utfordringene med statistisk læring og språkvansker finner du i denne artikkelen hvor Gillian West er hovedforfatter, sammen med blant annet Charles Hulme.

For noen måneder siden avsluttet jeg en systematisk oversikt og meta-analyse om studier av statistisk læring sammen med Gillian West og Charles Hulme. Jeg vil blogge mer om artikkelen når den er publisert, men kunnskapsoversikten støtter en del av de utfordringene som skisseres ovenfor. Dette feltet trenger derfor ytterligere arbeid med metode for å modnes og for at man skal kunne teste om denne teorien eventuelt har noe for seg. Veien derfra til eventuelle implikasjoner for tiltak er også lang, hvis den i det hele tatt eksisterer. Siden dette er basert på implisitt ubevisst læring, er det kanskje heller ikke sannsynlig at dette er trenbart?

Uansett, språkutvikling er svært komplekst og grunnleggende hos mennesket. Det virker derfor lite sannsynlig at vi skal finne en teori som forklarer språkvansker, sannsynligvis er det her en rekke faktorer som virker sammen.

Takk til Kuppuraj for besøk og spennende innlegg som lot oss reflektere rundt språklæring! Nå skal jeg ut å nyte det flotte været, Blindern er helt fantastisk om dagen, all ære til de som sørger for å holde det så pent med blomster og trær her.

 

 

Du vil kanskje også like dette Mer fra samme forfatter

1 Comment

  1. T says

    Takk for en fin og interessant blogg! Som logopedstudent dypt fortapt i sin masteroppgave er det fint å lese litt her av og til.

Leave A Reply

Your email address will not be published.