Ny artikkel: Utvikling av språk og leseforståelse fra 4 år til 4. klasse

0 2,062

Denne uken har en artikkel fra vår undersøkelse som vi ofte kaller kohortstudien blitt publisert. Jeg har et spesielt forhold til denne undersøkelsen, blant annet fordi det var den første undersøkelsen hvor vi sendte søknad og fikk tilslag på prosjektmidler fra forskningsrådet (Fripro). Den er også spesiell for meg fordi den følger barn født i 2003, som er kohorten som sønnen min er født i. Egentlig var jeg mest interessert i hukommelse og lesing, men da jeg fikk sønnen min ble jeg også veldig interessert i språkutvikling og bestemte meg derfor å starte en longitudinell studie om det.  Artikkelen vi publiserer denne uken er etter mitt syn kanskje de mest interessante dataene fra undersøkelsen fordi det er fra alle tidspunktene.

I undersøkelsen har vi altså fulgt 220 barn årlig fra de er 4 år og til de går i 4 klasse. Resultatene viser at språkforståelse er en sammensatt ferdighet som består av både grammatikk, vokabular, arbeidsminne og syntaks. Disse ferdighetene er tett sammenvevd og utvikles hånd i hånd. De er også det vi kaller for stabile, med det menes at rangordningen mellom barna på disse ferdighetene er nærmest uendret fra 4 år og til skolestart.

Et annet viktig funn i undersøkelsen er at språkforståelse danner grunnlaget for fonologisk bevissthet, bokstavkunnskap og benevningshastighet som er viktig for ordavkoding. Dersom barnehagebarn har dårlig språkforståelse kan det altså også påvirke ordavkodingsferdighetene.

Leseforståelse er sentralt for all læring i skolen, og prestasjoner i de fleste teoretiske fag er avhengig av dette. Resultatene fra vår undersøkelse viser at ordavkoding (teknisk lesing) og språkforståelse faktisk forklarer 99.7 prosent av variasjonen mellom barna i leseforståelse. Dette betyr at det altså er lite annet som påvirker leseforståelse direkte. De er imidlertid viktig å merke seg at dette er på lavere klassetrinn, på høyere klassetrinn er forklaringsprosenten lavere og det åpner også opp for at andre ting kan påvirke.

Språkforståelse ved 4 år virker også indirekte inn på utviklingen av leseforståelse fra 2-4 klasse. Det er imidlertid bare språkforståelse ved 6 år som direkte forklarer utvikling og vekst i leseforståelse, avkoding er bare viktig helt i begynnerfasen til det er mestret.

Så hva er de pedagogiske implikasjonene av disse funnene? En viktig beskjed er at språkforståelse er fundamentet for senere læring og leseforståelse og at det er avgjørende med et rikt vokabular, gode grammatikalske ferdigheter og syntaks i barnehagen for videre leseforståelse. Tiltak som fremmer dette kan derfor ha stor betydning. Det er imidlertid verdt å merke seg at dette ikke bare handler om å lese flere barnebøker og stimulere språket, men at språkforståelse også har en sterk genetisk komponent. Det gjør ikke språkforståelse umulig å påvirke, men det er vanskeligere å få gode effekter av tiltak enn for eksempel ved ferdigheter som er mindre stabile og mindre genetisk betinget.

Denne undersøkelsen er en del av Hanne Hjetlands doktorgrad og Hanne har arbeidet med undersøkelsen som PhD og som forskningsassistent. Uten hennes arbeid ville ikke denne artikkelen vært mulig. Vil også takke alle tålmodige barn og foreldre som hvert år stilte opp på store kartlegginger. En takk også til sønnen min og vennene hans som bidro til piloteringen av kartleggingsverktøyene.

Artikkelen har åpen tilgang og du finner den her

Du vil kanskje også like dette Mer fra samme forfatter

Leave A Reply

Your email address will not be published.