Virker sen innsats? Språkvansker hos tenåringer

0 1,136

De siste årene har det vært rettet et stort fokus mot betydningen av tidlig innsats. Dette er basert på blant annet forskning om hjernens plastisitet og kunnskap om at utfordringer med læring over tid ofte kan vokse seg større og påvirke flere områder. Fokus på tidlig innsats kan imidlertid føre til to potensielt uheldige misforståelser om:

1) at intervensjoner for eldre barn har liten eller ingen effekt, og

2) at tidlig innsats gjør at utfordringene går over og at ytterligere tiltak ikke er nødvendig.

Ny forskning kan belyse begge disse oppfatningene og viser at de sannsynligvis ikke stemmer.

Effekt av språkintervensjoner for eldre barn

En ny undersøkelse av Victoria Joffe og kolleger så på effekten av tiltak for tenåringer med språkvansker. De undersøkte effekten av tre ulike typer tiltak: 1) Et tiltak fokuserte på ordforråd og hadde ulike øvelser knyttet til nøkkelord i pensum hvor ungdommene arbeidet med ordassosiasjoner, tankekart og kategorisering. 2)  Et narrativt tiltak fokuserte på forståelse av oppbygning, konstruksjon av historier samt gjenfortelling av historier. 3) Den siste gruppen fikk en kombinasjon av de to tiltakene. Dette ble sammenlignet med en kontrollgruppe. Sammenligningsgruppen var en såkalt ventelistekontroll, som fikk tiltaket men etter de andre.

Ungdommene med språkvansker var valgt ut basert på skårer på flere tester (lå ca 1.5  standardavviksenheter under gjennomsnittet).

Hva viste så resultatene? Resultatene viste en klar forbedring på de narrative språktestene (ca 0.30 standardavviksenheter). Det er viktig å merke seg at disse testene altså ikke inneholdt historier eller ord som var trent på i intervensjonene, det var utelukkende standardiserte tester. Det var imidlertid ingen effekter på ordforråd.

Tiltaket var altså effektivt også for eldre barn. Det er viktig å merke seg at hva vi mener med ette effektivt tiltak her, ikke er at barna utvikler seg og lærer noe i seg selv. Det man undersøker her er om de lærer i et raskere tempo enn sammenligningsgruppen, slik at de henter igjen klassekameratene uten språkvansker.

Forskerne er imidlertid tydelige på at det er behov for flere undersøkelser med lengre tiltak. Tiltaket her varte ganger i uken over 6 uker, og dette er å få effekter på standardiserte tester. Kanskje gjelder det spesielt for vokabular som har vist seg å være tidkrevende å oppnå forbedringer av. Resultatene fra denne undersøkelsen samsvarer også med en kunnskapsoppsummering vi holder på med i regi av Campbell Collaboration (som jeg vil blogge om når den snart nå publiseres). Det er mulig å få effekt av språkstimuleringstiltak også hos eldre barn.

Behovet for vedvarende tiltak

Tidlig innsats kan også gi assosiasjoner om at et tiltak tidlig kan føre til at læringsutfordringene går over. Dessverre vet vi at det sjelden er tilfelle. En del vansker med språk i tidlig alder kan løse seg av seg selv før 4 års alder, men mange vil ha vedvarende behov for tiltak uavhengig av om det gis en tidlig innsats. Blant annet Bailey og kolleger har vist for matematikkintervensjoner at effekten av tiltak viskes ut over tid, og at det er behov for en oppfriskning for å få vedvarende effekter. Dette er også tilfellet for tiltak innenfor språk og lesing.

Beskjeden fra forskning er altså at tidlig innsats er fornuftig fordi at det er enklere å få effekt når vanskene ikke er for omfattende, samtidig som at hjernen er mer plastisk tidlig. Likevel er det altså ingenting som tilsier at tiltak for å fremme læring ikke er effektive på et senere tidspunkt. Det er heller ikke sånn at tidlig innsats opphever behovet for senere innsats. Ofte vil utfordringene dessverre være vedvarende, men riktig tiltak kan avhjelpe vanskene.

 

Du vil kanskje også like dette Mer fra samme forfatter

Leave A Reply

Your email address will not be published.