Svar fra Handal og Utdanningsforbundet om effektstudier

0

handal

I dag fikk jeg en link fra Utdanningsnytt med svaret fra Handal, leder av Utdanningsforbundet,  på forrige ukes innlegg på Læringsbloggen (senere også publisert i Utdanningsnytt). (Link til svaret er her)

Hovedpoenget i vårt innlegg var at Handal i et debattinnlegg i Utdanningsnytt koblet  effektstudier til målstyring, resultatorientering og en skråsikkerhet om hva som virker i utdanningsfeltet. Debatten om målstyring og resultatorientering i skoler og barnehager er både viktig og legitim, men effektstudier (eller mer presist randomiserte kontrollerte studier) er en forskningsmetode og bør sånn sett holdes utenfor denne diskusjonen.

Alt i alt var vi egentlig ganske fornøyd med Handals svar på dette. Han viser at Utdanningforbundet tar kunnskap generert fra effektstudier på alvor, og det er viktig og riktig. 

Han har også rett i minst to ting:

  1. når han sier at effektstudier (men altså da randomiserte kontrollerte studier) kan gi læreren kunnskap om den statistiske sannsynligheten det er for at et tiltak har effekt.  Vi forskere arbeider såkalt probabilistisk, med et sannsynlighet/signifikans vanligvis satt til 95%. Enkelt forklart betyr dette at dersom man finner en signifikant effekt fra en god randomisert kontrollert undersøkelse, kan man være 95% sikker på at  tiltaket er effektivt. Det er imidlertid viktig å merke seg at det er på gruppenivå og ikke nødvendigvis kan overføres til enkeltpersoner (vet dette blir litt teknisk). Forskjellen i gjennomsnitt mellom tiltak og kontrollgruppen kan være drevet av at tiltaket virker veldig bra på noen, men kanskje ikke i det hele tatt for andre. Derfor er det også viktig å se på om undersøkelsen sier noe om hvor konsistent effekten er for alle som har deltatt i tiltaket (dette pleier vi altså forskere å teste ut)
  2. når han sier at han nevnte effektstudier bare en gang i innlegget sitt. Dette er riktig, (men når det er sagt , har både Handal og andre også tidligere blandet effektstudier inn i kritikken mot målstyring og testing).

Det jeg fortsatt ikke er enig med Handal i er at  “effektforskningen kan «implementeres» i en undervisningspraksis”. Muligens skyldes dette at vi legger litt ulikt innhold i begrepet “implementering”. Med  implementering tenker vi altså ikke på en teknisk kokebokpraksis eller et predefinert protokoll program, men at tiltaket selvsagt tilpasses eleven og skolen/barnehagen generelt.

Altså, vi kan ikke være sikre på at et tiltak har god effekt for alle selv om det har hatt effekt i en RCT. Likevel, denne kunnskapen er på mange måter det sikreste vi har når vi skal vurdere hva for eksempel elever med ulike vansker med læring har behov for.

Vi vet for eksempel at fonologisk bevissthetsarbeid hjelper de fleste elever med dysleksi. Det at et tiltak ikke nødvendigvis hjelper for absolutt alle med dysleksi bør ikke hindre oss fra å implementere dette tiltaket.  Dersom vi ser at tiltaket ikke har effekt, vil jo veien videre være å forsøke å finne ut hvorfor det ikke har effekt. Kanskje bør eleven utredes grundigere? Kanskje er det andre tilleggsvansker som gjør at tiltaket ikke fungerer?  Kanskje var ikke innholdet i tiltaket godt nok tilpasset eleven?

Denne type refleksjoner vil man aldri komme utenom, selv ikke for tiltak hvor vi har ryggdekning fra en mengde randomiserte kontrollerte undersøkelser.

Poenget vårt var altså at selv om vi vet mye om tiltak som med høy sannsynlighet kan avhjelpe ulike former for vansker med læring, det være seg i språk lesing eller matematikk, er det mange elever i skolen i dag som aldri får disse tiltakene. Å gi disse barna dette bør være høyt på vår agenda.

 

 

 

 

 

Du vil kanskje også like dette Mer fra samme forfatter

Leave A Reply

Your email address will not be published.