Om blogging, å vurdere holdbarheten av en påstand og «boks og pilmodeller».

0

Etter en liten pause er bloggen nå i gang igjen. En årsak til pausen er mye å gjøre med prosjektene jeg jobbet med, pluss at jeg har vært nestleder på instituttet også et par år. Selv om blogginnleggene ikke nødvendigvis tar så mye tid, genererer bloggen også mange hyggelige henvendelser og forespørsler som må håndteres, og som jeg nå rett og slett ikke har hatt tid til. Nå er jeg heldig og kan jeg nå fokusere 100% på forskning i halvannet år, og skrivingen kan få mer oppmerksomhet. Rart å tenke på at bloggen nå er 4 år gammel og faktisk har mange innlegg om ulike tema.Også rart å tenke på hvor skummelt jeg synes det var første gang jeg postet et innlegg.

Nok om det: Nå vil jeg fortelle om et nytt prosjekt som jeg nå er så heldig å ha fått bli med på. Prosjektet heter “Key concepts for informed choices” og handler om hvordan man kan vurdere holdbarheten til en påstand. Prosjektet er tverrfaglig, og ser på vurderinger av påstander innenfor ulike fag, blant annet økonomi, medisin, utdanning og velferd. Leder for prosjektet er Andrew Oxman ved Centre for informed health choices på folkehelseinstituttet. Krysser nå fingrene for at prosjektet får NordForsk midlene vi har søkt om slik at arbeidet kan videreføres.

Innenfor utdanning er det en mengde informasjon som blir presentert som fakta som egentlig er påstander som man må vurdere holdbarheten av. Dessverre blir slike påstander ofte brukt ukritisk og uten at man har forskningsbasert belegg for dem. Eksempler på slike påstander er for eksempel at dybdelæring er noe annet og bedre enn læring for øvrig, at vi har auditive, visuelle og taktile læringsstiler og Hatties rangering av effektiv undervisningstiltak.

En spesiell avart av påstander er såkalte «box and arrow models». Disse er egentlig et sett av påstander som er tegnet opp ofte med bokser, piler og pyramider, men hvor sammenhengene mellom boksene og pilene ikke er testet empirisk på et datasett. Modellene inneholder altså ingen estimater over størrelsen på sammenhenger. Slike modeller er det grunn til å være skeptisk til. Innenfor utdanning har disse florert, nedenfor er et par eksempler.

Heldigvis har slike modeller tapt popularitet i takt med at vi har fått stadig bedre muligheter til å teste komplekse sammenhenger på hele datasett. Jeg synes disse « boks og pilmodellene» nå er helt uinteressante, unyttige og ofte helt usanne. Eneste eksempelet jeg kan komme på hvor de faktisk er nyttige (og kanskje også til dels sanne) er som logikkmodeller for randomiserte kontrollerte studier. Dersom du ser at slike «boks og pilmodeller» blir brukt, kan det være vel verdt å spørre de som bruker dem hva modellen er basert på og hvordan man vet at den er riktig.

Gruppen bak prosjektet på Folkehelseinstituttet laget en poster (som kan lastes ned her og som illustrerer denne bloggosten) som gjennomgår kritiske faktorer for å vurdere holdbarheten til en påstand i utdanning. Den er nyttig og informativ og gjennomgår på en lettfattelig og ryddig måte hvordan man kan vurdere holdbarheten av en påstand om utdanning eller relaterte temaer.

Du vil kanskje også like dette Mer fra samme forfatter

Leave A Reply

Your email address will not be published.