Ny undersøkelse: Hvordan kartlegge barns atferd og sosial fungering på barnetrinnet?

0

Elever som strever med atferd og sosial fungering skaper store utfordringer for lærere, kanskje spesielt på ungdomstrinnet. Dersom elever som er i risiko for å utvikle slike vansker blir oppdaget tidligere, kan man sette i verk tiltak før problemene blir uhandterlige. Slike tiltak kan ha god effekt. I vår nye undersøkelse har vi derfor prøvd ut et verktøy som lærere kan bruke for å kartlegge barns sosial fungering og atferd på barnetrinnet.

Verktøyet Elementary Social Behaviour Assessment (ESBA) er oversatt tilpasset fra amerikansk, og det har foreløpig ikke et norsk navn. Det er et rapporteringsskjema for lærer hvor lærer besvarer spørsmål om elevenes engasjement for læring/skole og sosial fungering.

I undersøkelsen vår kartla vi kartla 151 lærere 793 barn i 1-6 klasse, med 8 ukers mellomrom. Vi brukte da ESBA skjemaet vi prøvde ut som omfatter 12 påstander som “barnet inviterer andre inn i lek” eller “eleven er engasjert i skolearbeidet”.  Lærer skal da krysse av hvor godt eleven greier disse tingene (mestrer, trenger støtte, eller bekymring).

Her er en oversikt over hvordan skjemaet ser ut (2 av spørsmålene).

For å teste ut kvaliteten på ESBA verktøyet ble alle elevene i undersøkelsen vår også kartlagt med et mer omfattende og mye brukt kartlegging av elevenes atferd, SSRS-T (Social Skills Rating System Teacher’s form (SSRS-T). Hensikten med dette var å se hvordan den kortere kartleggingen i ESBA stemte overens med en mye grundigere og tidkrevende kartlegging.

Resultatene fra undersøkelsen viste at det var høy grad av samsvar mellom det korte verktøyet og det mer tidkrevende verktøyet som ofte brukes for å kartlegge atferd og sosial fungering (altså SSRS-T). (For statistisk interesserte, var korrelasjonen mellom dem på de områdene de har felles 0.58-0.78). Det var kanskje høyere enn forventet, siden de to verktøyene også er litt ulike. Undersøkelsen vår viste også at det korte verktøyet ga få tilfeldige målefeil (det hadde altså god reliabilitet).

Hva dersom man basert på kartlegging med skjemaet oppdager elever som har utfordringer med sosiale ferdigheter og atferd? Skjemaet kan brukes som et utgangspunkt for en henvisning og grundigere utredning hos PPT. Ved mindre omfattende vansker kan det brukes som et utgangspunkt for at skolen selv iverksetter forebyggende tiltak. Ved å kartlegge hele klasser får man også et bilde av om utfordringene gjelder mange i en klasse eller om det er primært knyttet til enkelt elever. Dersom flere lærere kartlegger den samme klassen eller elevene  kan man også se om det er samsvar mellom dem, eller diskutere om vanskene opptrer oftere i enkelte timer eller med enkelte lærere.

Her er et eksempel på hvordan et kan se ut når man har brukt skjemaet på en hel klasse (rødt betyr “bekymring”, gult “trenger støtte” og grønt “mestrer”):

Som all forskning har også denne undersøkelsen noen begrensninger. En begrensning er kanskje at vi ikke fulgte elevene over lang tid, vi vet ikke om de som kom ut med bekymring her faktisk utviklet større vansker for eksempel i ungdomsalder. Likevel, det er mye forskning som viser at vansker knyttet til atferd og sosial fungering er ganske stabilt og at det kan forutses tidlig, men her har vi altså ikke data på dette.

Kartleggingsverktøyet er utviklet i samarbeid med NUBU (tidligere atferdssenteret) og Universitetet i Oregon, som har en “non-profit open access policy” på slike verktøy. Vi arbeider nå med å gjøre skjemaet åpent tilgjengelig.

Føler meg heldig som har fått vært med på dette spennende arbeidet sammen med Terje Ogden som har en utrolig erfaring og kunnskap om atferdvansker. I tillegg har vi også vært veldig heldige å ha med Keith Smolkowski , Universitet i Oregon, som er en ledende forsker internasjonalt når det gjelder statistisk analyse og metode på forskning om barns læring.  Stor takk også til PhD student Anne Arnesen for å ha lagt ned et stort arbeid med dette!

Anne og jeg er glade for artikkelen (Keith og Terje var ikke tilstede da bildet ble tatt)

Artikkelen finner du her, dessverre ikke åpen tilgang (pengene strakk ikke til). Den kan også fås ved å ta kontakt på mail, samme gjelder skjema.

 

 

Du vil kanskje også like dette Mer fra samme forfatter

Leave A Reply

Your email address will not be published.