Hva sier forskning om effekter av skolestenging og av digital undervisning?

Først litt informasjon som er viktig for å forstå forskningen som jeg gjennomgår her: For å kunne vite hvilke konsekvenser det har å ikke gå på skole, trenger man et sammenligningsgrunnlag. Det beste er dersom de gruppene man sammenligner har blitt laget ved hjelp av loddtrekning. Det er dessverre sjelden tilfelle i den litteraturen jeg viser til her, og det er en begrensning. Det finnes imidlertid en del statistiske metoder og andre design som til en viss grad kan kompensere for manglende loddtrekning og disse fokuserer jeg på her.

Jeg har lenket opp til de mest relevante undersøkelsene jeg fant etter et litteratursøk. Send meg gjerne tips dersom du vet om andre undersøkelser som er relevante for den spesielle skolesituasjonen vi har nå.

Stålsett deg, for bloggposten er litt lang. Jeg har forsøkt å ikke skrive teknisk, men ville gå gjennom det som er mest relevant.

 

1.       Undersøkelser som har sett på konsekvensene av skolestenging.

Ikke overraskende er det får slike undersøkelser, jeg har funnet to: Ceci (1991) refererer til en ganske spesiell undersøkelse som ser på effekten av skolestenging i to år eller mer i Nederland under 2. verdenskrig. Undersøkelsen viste at det var en nedgang i elevenes skårer, men at dette raskt tok seg opp igjen når skolen åpnet igjen.

En annen undersøkelse av Karweit (1989) ser på effekten av langvarig skolestenging på grunn av lærerstreik. Konklusjonen er at skolestenging på grunn av streik hadde kortvarige effekter og i liten grad hadde langtidseffekter på elevenes læring og skoleprestasjoner. Denne boken var ikke tilgjengelig så konklusjonen har jeg bare fra sekundærkilder.

2.     Undersøkelser av hvordan skolegang påvirker intelligens

Amerikanske psykologer har gjennomført mange av disse undersøkelsene og de har hatt en forkjærlighet for å måle konsekvenser på IQ tester. Det er viktig å huske at IQ er et konstruert begrep, hvor en del oppgaver er sammenstilt til det vi kaller IQ. I stedet for å måle leseforståelse eller matematikkferdigheter (som korrelerer høyt med IQ) måler man altså i disse undersøkelsene IQ.

En ny metastudie oppsummerer disse og finner at utdanning øker en del av de ferdighetene vi måler på IQ tester. Denne studien er spesielt interessant fordi den bare ser på undersøkelser som med en viss sikkerhet kan si noe om det faktisk er skole i seg selv som påvirker intelligensnivået. For de metodisk interesserte har den bare oppsummert undersøkelser som bruker differences in differences metodologi, baselinekontroll for IQ eller regresjonsdiskontinuitetsdesing.

Resultatene viser at desto lenger man går på skole desto bedre skårer man på slike tester, 1-5 IQ poeng for hvert år med utdanning (gjennomsnittlig IQ er 100). Det høres kanskje ikke så mye ut, men dette kan ha betydning både for den enkelte og for politikkutforming. IQ tester består av både ulike typer språkferdigheter og ordforråd, og oppgaver som i liten grad krever språklig resonnering. Språkferdigheter og ordforråd er det som regnes som mest påvirkbart, og her er også effektene av skole størst.

 

3.     Undersøkelser av skolefravær

En tredje forskningslinje som kan være relevant for dagens situasjon ser på effekten av skolefravær. Problemet med disse studiene er det vi kaller for seleksjonseffekter, altså at sammenligningsgruppene er svært ulike. De som er mye borte fra skolen er en såkalt selektert gruppe. Det vil si at de er ulike de andre elevene på mange måter, ikke bare når det gjelder skolefravær. Det er likevel noen funn her som er interessante, spesielt fra studier som har forsøkt å kontrollere for det at gruppene er så ulike i utgangspunktet.

Flere slike undersøkelser (blant annet en jeg har publisert med kolleger) viser en klar negativ effekt av skolefravær på skoleprestasjoner. Undersøkelsene er gjort slik at vi vet at det er overveiende sannsynlig at det er fraværet i seg selv som er årsaken til de negative effektene på læring, ikke at gruppene var ulike i utgangspunktet.

En slik undersøkelse er spesielt interessant. Den viser at det er langt større negative effekter av ulovlig sammenlignet med lovlig fravær. Effektene av fravær er også mer negative for de med lav sosioøkonomisk bakgrunn enn for andre. Mange barn fra middelklasse hadde gode skoleprestasjoner til tross før høyt fravær.

 

4.     Undersøkelser av sommerferieeffekter

I dagens situasjon kan det være interessant å se på konsekvenser av sommerferie på elevenes læring. En metastudie (riktignok fra 1996) som oppsummerer disse undersøkelsene viser at at barn fra lav sosioøkonomisk bakgrunn har et såkalt «summer learning loss». Det vil altså si at de i løpet av sommerferien når skolen stopper opp har en tilbakegang i skoleferdigheter, spesielt i lesing og matematikk.

De samme effektene finner man ikke for barn fra høyere sosio-økonomisk bakgrunn, de beholder sine ferdigheter i større grad og de henter raskere inn nedgangen. De med lav sosioøkonomisk bakgrunn henter ikke nødvendigvis igjen ferdighetene når skolen starter igjen, og da har de andre allerede fått et forsprang.

Når det er sagt, de fleste av disse undersøkelsene er amerikanske, og «lav sosioøkonomisk bakgrunn» der er ikke nødvendigvis overførbart til en norsk kontekst.

 

5.     Studier av skoleprestasjoner ved «økonomiske sjokk» og nedgangstider

Det er også undersøkelser som ser på effekten av økonomiske kriser på skoleprestasjoner. Studier fra USA viser at skoleprestasjonene har en tendens til å øke i økonomiske nedgangstider, kanskje fordi utdanning blir avgjørende for å få arbeid og inntekt. Det er imidlertid også funn som peker i motsatt retning, hvor barn blir tatt ut av skole for å bidra til familieinntekt (neppe relevant her i Norge).

6.     Effekten av foreldreundervisning og fjernundervisning

En metastudie som har sett på foreldreundervisning viser svært gode effekter av dette (rundt en halv standardavviksenhet forskjell sammenlignet med de som ikke fikk foreldreundervisning). Dessverre har imidlertid mange av de inkluderte studiene lav kvalitet uten randomisering og sammenligningsgruppe. Også her er det seleksjonseffekter fordi det ikke er tilfeldig hvilke foreldre som velger fjernundervisning. Det er derfor grunn til å tro at effektene er noe overestimert.

Når det gjelder fjernundervisning og såkalte «online virtual schools» er det en metastudie av dette på skolebarn (fra første klasse til grade 12 i USA). Resultatene fant ingen forskjeller i prestasjoner mellom de som fikk fjernundervisning og de som fulgte vanlig skole, de med fjernundervisning lærte like mye.

Studien fant ingen faktorer som forklarte hvorfor noen lyktes mer eller mindre på skolen gjennom fjernundervisning. En grunn til det kan være at metastudien inkluderte bare 14 undersøkelser. Konklusjonen bør derfor tolkes litt forsiktig, det kan være for eksempel forskjeller mellom subgrupper for eksempel sosioøkonomisk bakgrunn undersøkelsen ikke var i stand til å oppdage siden den hadde lav statistisk styrke.

 

Forsøk på noen konklusjoner:

Det ser altså at stengte skoler kan ha negative effekter på elevenes læring, men at disse for de fleste er kortvarige. Undersøkelsene som det vises til her har imidlertid ikke hatt foreldreundervisning på den måten som vi ha muligheter for nå, og det er positive effekter av foreldreundervisning i andre undersøkelser. For noen barn kan det faktisk tenkes at det kan være positive effekter av det å få en til en oppfølging en stund dersom skolene lager gode opplegg og foreldrene følger godt opp.

Undersøkelsene viser imidlertid at for barn som er sårbare i utgangspunktet kan dette ha mer varige negative konsekvenser for læring. Dette er selvsagt avhengig av hvor lenge dagens situasjon varer. Som nevnt har vi jo to måneders sommerferie hvert år uten at vi er nevneverdig bekymret (en annen sak er at vi kanskje burde vært mer bekymret og sørget for et tilbud til disse barna i hvert fall noen av sommerferieukene).

Det er jo selvsagt også andre viktige utfall av skolestenging enn konsekvenser for læring. For noen barn kan nok dette dessverre føre til en vanskelig livssituasjon på flere områder. For alle barn vil jo dette begrense mulighetene for lek og sosiale aktiviteter og det vil påvirke trivsel og lignende.

Det er svært viktig å gjøre undersøkelser av konsekvenser av dette «naturlige eksperimentet». Her er registerdata og resultater fra nasjonale prøver viktig. Vi bør da se på hvilken effekt dette har på elevenes læring (og andre interessante utfallsmål), men også av forskjeller i hvordan skolene tilrettelegger, foreldrenes oppfølging og sosial bakgrunn for å se hvordan dette kan henge sammen med elevenes læring og trivsel i denne perioden.