Forskerliv: Sommer og konferansetid

0

For mange forskere betyr sommeren konferansetid. I år som i fjor (og mange andre år før det) dro vi avgårde på konferansen til Scientific Studies of Reading. For de som arbeider med pedagogisk psykologi innenfor språk/leseutvikling er dette etter mitt syn helt klart den beste konferansen. Fordelen ved den sammenlignet med mange andre konferanser hvor også dette temaet dekkes (som APA og APS) er at den ikke er så stor. Det er derfor lett å bli kjent fordi man ser og hører mange av de samme hvert år. I tillegg frekventeres konferansen av de ledende forskerne innenfor feltet og det er jo også en fordel.

I år gikk turen til Halifax, Nova Scotia i Canada, og vi var faktisk hele 10 fra universitet i Oslo som dro for å presentere og høre om nye undersøkelser.

I år hadde jeg en felles presentasjon sammen med Hanne Næss Hjetland. Vi presenterte en undersøkelse hvor vi sammen med andre kolleger hvor vi har fulgt språkutvikling og læring hos et stort utvalg barn fra de var 4 år og til de gikk i fjerde klasse. Vi finner blant annet at språkutvikling ved 4 år forklarer svært mye av variasjonen i barnas leseforståelse senere.  Gleder meg virkelig til å blogge om denne når vi får den akseptert! Bildet over viser Hanne og jeg (synlig lettet) etter at presentasjonen vår er ferdig.

Jeg liker egentlig utrolig godt å presentere forskning og gjør det ofte i mange ulike fora. Til tross for det er jeg fortsatt ganske nervøs før jeg skal presentere på forskningskonferanser. Det er nok noe med formatet- tidsrammen er ofte ganske knapp og må overholdes. I tillegg er det sånn at forskere som er på slike konferanser “shopper” rundt etter hva de eventuelt er interessert i, det er mye uro når man presenterer, mange går ut og inn snakker sammen og så videre. For å toppe det hele kan man ofte få ganske skarpe spørsmål (både i betydningen av velformulerte, relevante og poengterte, men også svært kritiske).

Uansett, heldigvis gikk presentasjonen denne gangen veldig fint, relevante spørsmål og et interessert publikum. Med årene har jeg jo også heldigvis blitt mer hardhudet og bryr meg mindre enn jeg pleide å gjøre. Det handler jo egentlig om å prøve å ha skikkelig gode undersøkelser, da legger ikke publikum så lett merke til om presentasjonen er litt hakkete og usikker.

Jeg hadde også en poster sammen med Jannicke Karlsen og andre kolleger, hvor vi har sett på validiteten til  tersten “bus story” som brukes til å utrede språkvansker og språkferdigheter hos barn. Skal også blogge mer om denne når den blir akseptert, men et hovedfunn er at den ikke predikerer senere språk eller leseferdigheter i stor grad.

 

Ellers var det også mange spennende presentasjoner av gode kolleger. Her er for eksempel Sol Halaas Lyster som presenterer modeller av utvikling av leseforståelse over en periode på hele 9 år.

Janne von Koss Thorkildsen presenterte resultater fra arbeidet med en app for å forbedre elevers språkferdigheter

   Arne Lervåg presenterer vår nye RCT med Åste Mjelve Hagen

For meg er også konferanser en viktig mulighet til å møte kolleger internasjonalt og få inspirasjon til nye undersøkelser. Det var flere spennende undersøkelser som jeg hørte om i år, for å nevne noen hadde Brian Byrne og kolleger fra Australia hadde en svært  interessant komparativ tvillingstudie som jeg vil blogge mer om senere. Beth Phillips og kolleger ved Florida state University hadde en grundig undersøkelse av hvordan implementeringskvalitet påvirker effekten av intervensjoner.

Sosialt er konferanser også alltid hyggelig. Her er hele gjengen fra UiO samlet til en felles middag.

 

         Canada og Halifax var for øvrig et utrolig flott sted. Håper jeg snart er tilbake!

 

 

 

Du vil kanskje også like dette Mer fra samme forfatter

Leave A Reply

Your email address will not be published.