En "guttekrise" i skolen?

2 164

boys-554644_1920

Den siste uken har “guttekrise” i skolen fått mye oppmerksomhet i media. Camilla Stoltenberg skrev om dette i Morgenbladet på lørdag, og i dag kunne vi lese at en undersøkelse av Peder Haug viser at dobbelt så mange gutter som jenter får spesialundervisning. Innenfor utdanningsvitenskap er dette egentlig gammelt nytt, en potensiell “boy crisis” i skolen har vært tema for en rekke undersøkelser de siste ti årene. Vi vet vel derfor egentlig mer om dette enn hva som har kommet frem i media de siste dagene.

Årsaker og omfanget av “guttekrisen”

Når det gjelder årsaker har flere blir flere forklaringer foreslått: Stoltenberg på peker i  Morgenbladet på at vi vet lite om årsaker til dette, men foreslår at ulik biologisk modning kan være en forklaring. Hun mener at problemet er mindre i Danmark hvor man har større åpning for å utsette skolestart. Peder Haug peker på at skolene er lite tilpasset gutter, mens Kunnskapsministeren mener at gutter trenger mer struktur og rammer enn jenter .

En (av flere) interessante undersøkelse som belyser omfanget av og årsaken til en “guttekrise” er en kunnskapsoppsummering i Psychological Bulletin fra 2014 av Voyer og Voyer (siden jeg skriver på norsk her på bloggen kan jeg røpe at jeg var fagfelle for artikkelen og derfor kjenner den godt).

Artikkelen oppsummerer resultater fra 369 ulike undersøkelser. Det som er hovedfunnet er at dersom man ser på rene tester av skoleprestasjoner, gjør gutter det grovt sett litt bedre i matematikk og naturfag enn jenter (men forskjellen er små og i ferd med å utjevnes), mens jenter gjør det bedre enn gutter på tester av leseforståelse. Dette støtter vel kanskje opp under noe som har blitt stereotype oppfatninger av jenter og gutter, men det er altså  ingen grunn til en “guttekrise” i skolen, guttene er jo (selvsagt) ikke dårligere enn jentene i utgangspunktet.

Problemet kommer når vi ser på karakterer. Her har jenter et fortrinn, og kunnskapsoppsummeringen viser at jenter får bedre karakterer enn gutter i de fleste fag (både språk, matte og naturfag). Forskjellen er størst i favør av jentene i språkfag (for stats nerder, så mye som 0.34 standardavviksenheter) og minst i matematikk (d = 0.07).

Interessant, forfatterne finner også at “guttekrisen” i karakterer ikke er ny. Publiseringsår hadde ingen innvirkning på resultatene, kjønnsforskjellene var relativt konstante (tidsspenn 1914-2011). Det støtter vel Stoltenbergs forklaring er at det som er nytt ikke er forskjellen, men jenters mulighet til å realisere det potensialet som ligger i gode karakterer.

Hva er kan så undersøkelsen fortelle oss om det forskerne kaller et “female advantage” i skolekarakterer?

  1. En god nyhet fra undersøkelsen er at skandinaviske land hadde for  jevnt over mindre kjønnsforskjeller i karakterer enn andre land i verden. Forskerne forklarer dette med graden av likestilling i Skandinavia. Funnet bør imidlertid tolkes med forsiktighet siden det ikke var så mange skandinaviske studier med (22)
  2. Kjønnsforskjellene er spesielt store  i språkfag, mye større enn det man finner i rene prestasjoner når man tester for eksempel leseforståelse. Dette gjaldt særlig Skandinavia, her var kjønnsforskjellene større enn andre land.
  3.  Som et grovt mål på sosio-økonomisk bakgrunn brukte forskerne om barna gikk i offentlig eller privat skole. De fant ingen forskjeller i kjønnsforskjeller mellom disse to skoletypene. Dette er imidlertid et lite relevant mål sosial bakgrunn for skandinaviske elever, og denne undersøkelsen kan derfor i liten grad belyse om sosial bakgrunn virker inn.
  4. For undersøkelser utenfor  USA var det ingen tegn til større kjønnsforskjeller i etniske grupper som ikke tilhørte majoritetsgruppen.  Karakter skala (punktskala, bokstav, standardisert, prosent)  og publiseringsår spilte heller ikke inn på kjønnsforskjeller.

Hva kan gjøres med “guttekrisen”?

Forskerne konkluderer med at kjønnsforskjeller i karakterer er sammensatt og komplekst og sannsynligvis har en rekke forklaringer.

En forklaring er at foreldre oppdrar jenter og gutter ulikt, det er undersøkelser som viser at foreldre letter tilskriver gutters prestasjoner til medfødte gode evner, mens jenters prestasjoner til arbeidsinnsats. Det kan påvirke og skape forskjeller i kjønnenes holdninger til skolearbeid. Forskerne foreslår derfor at “reducing gaps in parenting might reduce gander gap i grades”.

Forskerne fremhever også at stereotypiske oppfatninger om en gruppes prestasjon kan påvirke hvordan enkeltpersoner vurderes. Hvis for eksempel lærere tenker at gutter strever i skolen kan det blir gjenspeilet i karakteren.

En annen forklaring er kjønnsforskjeller i læringsstil. For eksempel finnes det undersøkelser som viser at jenter i skolearbeid er mer fokusert på mestring av en oppgave, og ikke karakterer/prestasjon. For gutter er dette omvendt, de er mer orientert mot prestasjon, ikke mestring i seg selv. I det lange løp viser det seg imidlertid at  å være orientert mot å mestre oppgaver versus å prestere gir bedre karakterer.

Tilslutt vektlegger også artikkelen på lik linje med Stoltenberg biologiske forskjeller. Spesielt er de opptatt av hvordan det kan påvirke forskjeller i aktivitetsnivå, og gjøre gutter mindre tilpasset stillesitting i klasserommet.

Altså, som denne artikkelen viser, er forklaringene på en såkalt “guttekrise” sammensatt og komplekse. Det betyr at løsningene også er sammensatte og komplekse . Hverken utsatt skolestart, mer struktur eller tilpasset undervisning vil alene være kjappe løsninger på denne utfordringen.

Gitt en biologisk forklaring virker utsatt skolestart i teorien som en god ide, problemet er praksis. Det er neppe noen god løsning å la alle gutter vente med å begynne på skolen. Dermed må man gjøre en individuell vurdering av dette.  I følge nettsiden til undervisningsministeriet i Danmark er skolestart 6 år, men man kan få utsatt eller fremsøkvet dette baset på en individuell vurdering. Dette er i praksis den samme muligheten man har i Norge i dag, selv om Danmark kanskje praktiserer den mer liberalt. Man kan søke Pedagogisk psykologisk tjeneste om individuell vurdering, men PPT er i praksis er restriktive.

Problemet ligger slik jeg ser det også i hvordan en slik individuell vurdering gjøres. I tillegg til å være svært ressurskrevenede, er det ofte basert på at man tar en IQ test av barnet  og ser hvordan barnet ligger ann sammenlignet med andre på samme alder. Jeg har selv sittet med dette i PPT med en vond smak i munnen, og et system hvor skolestart er bestemt på denne måten er neppe ønskelig.  Det vil være nok være vanskelig å finne kriterier eller et system som vurderer dette med utsatt skolestart på en valid måte.

Gitt en biologisk forklaring er det kanskje bedre å se nærmere på hvordan førsteklasse fungerer i skolen enn å starte med utstrakt bruk av utsatt skolestart. Kanskje har det endret seg fra den opprinnelige intensjonen med en lekebasert introduksjon til mer ordinær klasseromsundervisning?

Som nevnt ovenfor ser språkfagene ut til å være der kjønnsforkjellene er størst. Kanskje bør vi kanskje bør vi se mer på hvordan undervisning og vurdering i disse fagene er lagt opp og om den er kjønnsnøytral. Dette er på linje med  Peder Haug som hevder at undervisningen passer bedre for jenter enn for gutter. Kanskje kommer dette spesielt til uttrykk i språkfagene, og språkfagene er også ganske avgjørende for læringsutbyttet for hele skolegangen, på mange måter mer enn matematikk.

Uansett, selv om artikkelen ovenfor indikerer at Skandinavia trolig har en mindre “guttekrise” enn andre land, deler jeg både Stoltenberg, Haug og Isaksens bekymring. Å ha et skolesystem som aktivt gir gutter færre muligheter kan være ødeleggende for et samfunn. Innenfor utdanningsforskning har man faktisk hatt kunnskap om dette en god stund og har en rekke undersøkelser som har sett på det. I lys av dette er det underlig at dette ikke har fått større plass i for eksempel NOUen “Fremtidens skole” eller den nye stortingsmeldingen Fag, Fordypning og Forståelse.

Uansett, vi bør snarest nøste opp i dette, få mer kunnskap om omfanget av problemet og mulige årsaker, slik at vi kan gjøre endringer som utjevner denne ubalansen i utdanningssystemet.

Du vil kanskje også like dette Mer fra samme forfatter

2 Comments

  1. Sven Lindbäck says

    Jeg tror kanskje det er et feilspor å bruke tid på å problematisere slike kjønnsforskjeller i læringsutbyttet til elevene, Arne (selv om det jo er litt interessant, jeg må innrømme det). Hovedproblemet er jo, om det er jenter eller gutter som faller utenfor skolen, at enkelte elever ikke utvikler nødvendige grunnleggende lese, skrive og regneferdigheter i grunnopplæringen. De ca 10 prosentene i Norge som har et så magert utbytte av opplæringen at de får opplæringen gjennomført på bakgrunn av en IOP, lærer ikke disse ferdighetene. Selv om mange har hundrevis av spesialundervisningstimer i kofferten, har de ikke lært seg dette innenfor den delen av opplæringen som er tenkt å være særlig tilpasset deres individuelle utfordringer.

    Jeg har selv utredet elever på ungdomstrinnet som etter å ha hatt spesialundervisning i 6-7 år, fortsatt er på samme nivå i matematikk som de var når de ble utredet for disse vanskene første gang. Det er derfor helt nødvendig å se på kvaliteten til den opplæringen som drives rundt i Norge. Vi må dreie oppmerksomheten fra det som ikke fungerer, som det dessverre har vært for stor interesse for, til det som har vist seg å fungere.

    For eksempel har Bente Dragland og jeg (i all beskjedenhet) utviklet en lesemetode som er svært effektiv for elever med ulike lærevansker (Stenbråtenmodellen). Vi har fått elever med lett til moderat psykisk utviklingshemming, samt elever med språkvansker og dysleksi til å utvikle funksjonelle leseferdigheter. Ikke bare avkodingsferdigheter, men også god leseforståelse. Det eneste vi har gjort er å sette sammen oppgaver som forskning har vist at er effektive i begynneropplæringen i lesing. Det har vært en nesten skremmende erfaring, skremmende fordi systemet vårt og arbeidsmåtene er så enkelt, og at evidensen så tilgjengelig for alle. Dersom man har fokus på det som ikke virker i spesialundervisning og tilpasset opplæring, eller har setter søkelys på ulike gruppe forskjeller, vil både spesialundervisningen forbli dårlig og kjønnsforskjellene vil antakelig øke.

    1. lervaag says

      Er egentlig delvis enig i dette, kjønn er på en måte litt underordnet, spesielt når det gjelder spesialundervisning. Det viktigste er å forbedre dette slik at det har bedre effekt samlet sett. Jeg synes imidlertid at det er urovekkende at skolen som helhet (altså hvis vi ser bort fra spesialundervisningen) fungere slik at gutter får signifikant dårligere karakterer i alle teoretiske fag, men forskjellene på standardiserte prøver er små. Da synes jeg det er en skjevhet som vi må forsøke å rette opp i.

Leave A Reply

Your email address will not be published.