Forskerliv: Ferdig med ny undersøkelse om språkstimulering i barnehage

0

I dag er jeg innom bloggen en rask tur for å fortelle om denne ukes hendelser: Vi har tilbakemeldinger til to store kommuner i nærheten av Oslo som har vært med i en undersøkelse av språkstimulering.  Kommunene har lagt ned et veldig stort arbeid med dette og var selvsagt spente på resultatene.

Utgangspunktet for at vi ville gjøre tiltaket viser Arne på bildet. Bildet viser at rangordningen mellom barnas språk fra 4 år og oppover er ekstremt stabil. Har blogget om dette tidligere her. Det vil si at har då dårlig språk når du er 4 år er det sannsynlig at du vil fortsette å ha det også videre. I skolen vil dette påvirke hva slags læringsutbytte du får.

img_7831

 

 

 Å streve med språk har ikke bare langsiktige konsekvenser, det har også følger for hvordan barnet fungerer i barnehagehverdagen. Mange som arbeider i barnehage ser hver dag at det er barn med godt språk som styrer leken og som tildeler roller. Det er også barn med godt språk som får mest språklig interaksjon med andre fordi de selv er aktive, tar ordet, snakker med de voksne i barnehagen og de andre barnas foreldre. Å streve med språk i barnehagen kan altså ha betydning ikke bare for læring en gang i fremtiden men også hvordan barnet har det i barnehagen her og nå.

Det er viktig å merke seg at vi altså ikke gjør dette fordi at vi tenker at barnehagen skal bli mer skolelik og ha høyere læringstrykk. Tvert imot, vi tenker at dersom man gir denne type opplegg til alle, vil det føre til at de store forskjellene mellom barna som etableres i skolen, og tendensen til  som strever mest, er de som har minst læringsutbytte (såkalt mattheus effekt), vil starte tidligere. Gitt denne effekten er det imidlertid svært viktig å undersøke om tiltak til spesielle grupper i barnehage kan gi varig effekt for disse barna.

Opplegget for undersøkelsen er vist på bildet nedenfor. Vi valgte altså ut de 30% som basert for resultatet på to kartlegginger hadde potensial for å profittere på språkstimulering.  Som dere ser er dette et stort prosjekt, over 900 barn ble screenet og 140 avdelinger deltok. En stor logistisk utfordring for oss, den største så langt.

 

bilde1

 

Tiltaket var omfattende og varte over lang tid, fra barna var 4 til de nærmet seg skolestart. .

bilde2-blogg

 

Bildet nedenfor viser innhooldet i språkstimuleringen. Vi ønsket at det skulle være basert på å nå så bredt som mulig av ulike språkferdigheter, ikke bare kjedelig terping på enkeltord, men lek og moro med språk og tekster.

bilde3

Så hva viser resultatene? Jeg kommer til å blogge mer i detalj om resultatene når artikkelen som vi har sendt inn til Journal of Child Psychology and Psychiatry blir publisert. Jeg liker ikke å blogge om “funn” før det er fagfellevurdert, det er viktig at det er kvalitetssikret av andre enn oss selv.

Som en “sneak peak” kan jeg imidlertid si at resultatene virker lovende. Det er ingen selvfølge, mange undersøkelser viser liten eller ingen effekt av denne type opplegg utover akkurat de spesifikke ordene som er terpet på i opplegget. Jeg vil imidlertid blogge mer i detalj om effektene senere.

På tilbakemeldingsmøtet med kommunen vil jeg si at barnehagelærerene (ihvertfall de som var på møtet) stort sett virket positive til opplegget, og flere hadde fortsatt å bruke det. Det skal imidlertid ikke underslås at det var en stor kraftanstrengelse for barnehagene å gjøre dette. Når noen hadde språkgrupper ble andre igjen med mange barn, og det gjør denne type arbeid vanskelig i barnehage. En stor takk til alle de som i sin arbeidshverdag har stått på ekstra for å gjøre undersøkelsen mulig!

Også en stor, stor takk til postdoktor Åste Mjelve Hagen, som har lagt ned et enormt  arbeid med undersøkelsen, inkludert laging av materiell og all logistikk som har krevdes for å koordinere dette. 

aste

mo
Jeg og Åste på tilbakemeldingsmøtet

Du vil kanskje også like dette Mer fra samme forfatter

Reply To Thomas Moser

Cancel Reply

Your email address will not be published.