Tospråklighet: Hva er egentlig effekten av morsmålsopplæring?

0 11,977

Effekten av morsmålsopplæring er kanskje det mest komplekse og kontroversielle temaet innenfor tospråklighet. På Statpedkonferansen om tospråklighet og spesialpedagogikk i dag hadde jeg et innlegg blant annet om dette.

Det første man behøver å klargjøre er hva det er viktig at morsmålsopplæring har effekt på. Morsmålsopplæring kan bidra til for eksempel å skape identitetsfølelse, muligheten til å holde i hevd egen bakgrunn og kultur og kontakt med slektninger. Dette er selvsagt viktig, men hvis vi tenker morsmålsopplæring i skole og barnehage er også læringsutbytte en sentral faktor. Gir morsmålsopplæring bedre språkferdigheter og leseforståelse? Greier de som får morsmålsopplæring seg bedre på skolen enn de som bare får opplæring på andrespråket?

Dette er komplekse spørsmål som nok ikke har entydige svar. En avgjørende faktor er hvor lenge og hvor mye barna har vært eksponert for andrespråket. Barn som nettopp har kommet til Norge vil selvsagt trenge opplæring på morsmålet en periode mens de lærer seg språket slik at de kan henge med i undervisningen. Situasjonen vil være en annen for elever som er født i Norge og som har vært eksponert for begge språk fra tidlig alder.

Klart for forelesning på Statped dagen

Hva viser så forskning og sammenhengen mellom morsmål og andrespråksferdigheter? En oppsummering av forskning vi selv har gjort viste at det for teknisk lesing (altså ren ordavkoding uten innholdsforståelse) var høy grad av sammenheng mellom ferdigheter på første- og andrespråk, spesielt hvis begge var alfabetiske språk. For språkforståelse og vokabular var det, kanskje ikke så overraskende, liten sammenheng.

Studien vår så midlertid bare på enkle korrelasjoner, og selv om det kan si noe om potensialet for overføring mellom språk faktisk er tilstede, er korrelasjon som kjent ikke kausalitet. For å si noe om opplæring på morsmålet har bedre effekt på læringsutbyttet enn ren andrespråksopplæring, må man ha randomiserte kontrollerte studier med sammenligningsgruppe og fordeling i tiltak og kontrollgruppe ved hjelp av loddtrekning.

I USA er det gjort en del randomiserte kontrollerte undersøkelser av spansk/amerikanske barn hvor man har sammenlignet et opplegg hvor morsmålet er integrert i opplæringen med de som følger ren andrespråksopplæring. Resultatene fra disse undersøkelsene varierer, men hovedtendensen er at de som får morsmålsopplæring kommer ut litt bedre på teknisk lesing og leseforståelse (altså da på andrespråket) enn de som bare får andrespråksopplæring. Mange av disse undersøkelsene er imidlertid av yngre barn hvor ordavkoding har stor betydning for leseforståelse. For språkforståelse og vokabular på andrespråket er resultatene varierende. Forskjellene mellom gruppene samlet sett er ofte små, og en undersøkelse av høy kvalitet konkludere med at man heller bør fokusere på innholdet i opplæringen enn hvilket språk den gis på.  Det er imidlertid verdt å merke seg at i de amerikanske undersøkelsene er morsmålsopplæringen fullt ut tospråklig, med tospråklige lærere og alle læremidler og bøker på to språk. Dette er mulig fordi alle barna har samme morsmål (altså spansk). Det er derfor ikke gitt at disse resultatene nødvendigvis kan overføres til europeiske forhold hvor elevene ofte har mange ulike morsmål.

Det bør nevnes at vi skrev en oppsummering på norsk om temaene jeg diskuterer ovenfor (basert blant annet på vår internasjonale artikkel) som ble kritisert av Liv Bøysen, ved NAFO. Artikkelen til Bøyesen fokuserer imidlertid mest på hvordan vi tolker teoriene i dette og diskuterer i liten grad effektstudier som ser på morsmålsopplæring i en Europa. Det er effektstudiene som faktisk har prøvd ut morsmålsopplæring og har sammenlignet dette med andrespråksopplæring som er interessante her, fordi det er eneste måten å undersøke effekten av dette. Spesielt interessant er det da selvsagt å se på europeiske studier som kan generaliseres til norske forhold.

Hva viser så europeiske undersøkelser? En meta-studie fra 2016 oppsummerte resultatene, og etter et grundig litteratursøk fant man bare 5 undersøkelser som hadde randomisering eller en god matching av tiltak og sammenligningsgruppe. Man fant ingen signifikante forskjeller i læringsutbytte mellom de som hadde ren andrespråksopplæring og de som hadde andrespråksopplæring kombinert med morsmålsopplæring. De som fikk tidlig opplæring hvor morsmålet var en del av et barnehagetilbud hadde imidlertid på blant annet lesing og språkforståelse på andrespråket bedre læringsutbytte enn de som fikk en kombinasjon av morsmålsopplæring og andrespråksopplæring senere. Disse var imidlertid ikke sammenlignet med de som fikk ren andrespråksopplæring. Siden det var så få undersøkelser blir resultatene svært usikre, for de fleste av utfallsmålene var det bare en undersøkelse som lå til grunn.

Så hva er konklusjonen? Konklusjonen er vel at det egentlig ikke er grunnlag for å trekke sikre konklusjoner i verken den ene eller den andre retningen basert på den forskningen som vi i dag har tilgjengelig. Spesielt gjelder dette for en tospråklige i Europa, hvor man har svært få undersøkelser og hvor det i motsetning til spansk/amerikanske barn og fransk/kanadiske barn er en variasjon i morsmål. Denne kompleksiteten og usikkerheten er imidlertid i liten grad fremme når morsmålsopplæring diskuteres, debatten er ofte mer preget av polarisering, følelser og sterke meninger enn av forskningsresultater.

Det som imidlertid er klart er at forskjellene man finner mellom de som får morsmålsopplæring og de som får andrespråksopplæring er langt mindre enn effektene man finner i undersøkelser av språkstimulering på andrespråket sammenlignet med en kontrollgruppe som følger vanlig praksis. Dette har jo også et kost/nytte perspektiv: I vår undersøkelse av effekten av språkstimulering av tospråklige i barnehagen hadde de 122 barna 25 ulike morsmål. Det ville vært svært komplisert og kostbart å sette i gang tiltak på morsmålet med et slikt utgangspunkt. Kolleger i Luxemburg gjør imidlertid en undersøkelse hvor de kombinerer intensiv språkstimulering i skolen for tospråklige barn med et opplegg hvor foreldrene samtidig stimulerer barna på morsmålet. Det kan være en interessant og viktig vei for fremtidige undersøkelser, og kanskje en effektiv måte å integrere morsmålet i språkstimuleringen på.Takk til Helene Fulland og de andre fra Statped som to initiativet til å organisere denne dagen i samarbeid med Institutt for spesialpedagogikk (for ordens skyld, innholdet i denne posten er jeg selv ansvarlig for). En flott mulighet til å presentere forskningsresultater for de som jobber med tospråklige barn og ungdom!

 

 

 

 

 

 

Du vil kanskje også like dette Mer fra samme forfatter

Leave A Reply

Your email address will not be published.