Randomiserte kontrollerte undersøkelser: Viktig også i utdanningsforskning

0 826

Denne uken har jeg vært heldig å være med på ICSEI som ble arrangert i Stavanger. ICSEI står for  “International congress for school effectiveness and improvement” og har deltagere fra hele verden, en del forskere men de fleste var lærere, skoleledere og politikkutformere.

Sammen med Ingunn Størksen (Læringsmiljøsenteret), Mari Rege (Handelshøyskolen), og Oddny Solheim (Lesesenteret) hadde jeg et symposium om bruk av randomiserte kontrollerte studier i utdanning. Dere som følger bloggen vet at jeg er opptatt av betydningen å bruke randomiserte kontrollerte undersøkelser også i utdanning. Å gjøre slike undersøkelser er i utgangspunktet den sikreste måten for å si noe om hvilke pedagogiske tiltak som har effekt og for hvem de har effekt. En rekke fagområder har erkjent dette for lenge siden, og slike undersøkelser brukes derfor mye i blant annet medisin, økonomi og psykologi. Innenfor utdanning er dette i ferd med å endre seg, men frem til nå har slike undersøkelser dessverre vært lite vanlig.

På symposiet åpnet jeg og snakket om effekten av en matematikkintervensjon vi ha gjort for førsteklassinger som strever litt med å få på plass tallforståelse. Matematikk har en sterk genetisk komponent, tvillingstudier viser at gener forklarer rundt 60-70 % av elevenes matematikkferdigheter. I tillegg kommer det som kalles “the nature of nurture” altså at foreldre som er gode i matematikk kanskje stimulerer barnas matematikkferdigheter bedre og at elever som opplever mestring i matematikk velger seg mer mot matematikkutfordringer. Dette er også altså delvis genetisk styrt. At det er genetisk betyr ikke at det er umulig å endre, men vi må være realistiske både til størrelsen på og varigheten av effektene, og selv om vi fikk effekt av tiltaket i vår undersøkelse forsvant disse raskt.

Mari Rege snakket deretter om en randomisert studie de har gjort for å forsøke å endre barns innstilling til læring, hvor de har fått positive effekter (artikkelen finner du her). Jeg har tidligere hatt et litt kritisk blogginnlegg om såkalte “growth mindset” intervensjoner, blant annet fordi de har gitt små effekter. Når jeg har tenkt mer over dette, er det imidlertid et viktig poeng at disse intervensjonen tar svært liten tid og i tillegg nærmest er gratis. Selv om en effekt på kanskje 10% av et standardavvik ikke er så mye, er det jo likevel verdt å ta med seg i lys av at dette både er enkelt og rimelig. Det blir spennende å følge fortsettelsen på denne undersøkelsen. 

Oddny Solheim snakket om  resultatene fra deres randomiserte studie «on track» og der tror jeg det noen veldig spennende publiseringer i vente. 

Sist ut var Ingunn Størksen som snakket om Agderstudien og en ny undersøkelse de har publisert om en sterk sammenheng mellom kvaliteten i barnehager og barns sosiale og grunnleggende ferdigheter, også etter at det er tatt høyde for blant annet sosial bakgrunn.

Også fra Agderstudien er det nok spennende publiseringer i sikte. Dette er faktisk første gangen jeg hører denne undersøkelsen presentert. I lys av det må jeg si at den negative oppmerksomheten Agderstudien har fått i norsk offentlighet og av utdanningsforbundet er skuffende for en forsker. Undersøkelsens formål er å undersøke om et pedagogisk tiltak virker sosialt utjevnende, den bruker den forskningsmetoden som vi vet at er best egnet til å undersøke dette, og den følger forskningsetiske retningslinjer og godkjenninger. I en tid med «fake news» og alternative fakta er nærmest uforståelig at en helt ordinær undersøkelse blir kritisert på denne måten.  

Alt i alt synes jeg dette ble en spennende sesjon, med presentasjon av viktig kunnskap om hva som påvirker barns læring og sosiale fungering. Det var imidlertid synd at bare ca 15 av 800 deltagere på en konferanse om “school effectiveness and improvement” hadde funnet veien til vårt symposium om effekten av pedagogiske tiltak. Det sier nok noe om at det er et stort behov for kunnskap om forskningsmetode i lærerutdanningene, slik at lærere og skoleleder kan skille mellom ulike undersøkelsestyper og ta informerte beslutninger om hvilke tiltak som er verdt å satse på.   

Uansett, føler meg heldig som fikk ha symposium med disse superdyktige damene og håper vi får sjansen til å gjøre noe sammen igjen veldig snart!

 

Du vil kanskje også like dette Mer fra samme forfatter

Leave A Reply

Your email address will not be published.