Ny undersøkelse: Hvordan utvikler barn og unge god leseforståelse?

0 25,334

Da jeg ble sammen med forskermannen min Arne Lervåg startet han som en del av sitt post doc prosjekt en longitudinell undersøkelse som jeg ble med på. Her ville vi følge 300 barn over veldig lang tid. Å ha en slik longitudinell undersøkelse gående virket som en veldig naturlig ting å gjøre for to forskere som arbeidet innenfor samme felt, fordi det kunne gi oss kontinuerlig tilgang på gode data. Når det er sagt, undersøkelsen var  et ganske dristig foretak; den hadde ingen ekstern finansiering og var et spleiselag av diverse ad hoc midler pluss masse egeninnsats og hjelp fra flinke studenter som var assistenter.

Det har nå gått nesten 12 år siden vi startet arbeidet med undersøkelsen, den har fulgt oss i tykt og tynt med en ny datainnsamling og nye møter med de barna 300 (og etter hvert ungdommene) en gang i året. Longitudinelle studier er forskning for de tålmodige, og nå har vi  publisert en  artikkel som dekker barnas utvikling fra 2 klasse til 7 klasse om utviklingen av leseforståelse fra prosjektet. Artikkelen har vi publisert sammen med vår gode samarbeidspartner Charles Hulme, Universitet i Oxford (på bildet Arne Lervåg og Charles Hulme). Jeg må si at jeg er utrolig glad for denne undersøkelsen,  føler meg heldig som har så gode data og i tillegg så dyktige samarbeidspartnere.

Leseforståelse er altså sentralt for læring i alle skolefag, og i artikkelen ser vi på hvordan leseforståelse utvikles i perioden fra 2. klasse og ut 7. klasse.  Alle barna i undersøkelsen er enspråklige, og barn med store diagnostiserte lærevansker er ikke med.

Artikkelen har mange interessante funn, her er kanskje de viktigste:

  • Barn og unges leseforståelse avgjøres av hvor god teknisk ordlesing (ordavkoding) og lytteforståelse de har. Disse to tingene forklarer faktisk så mye som 96% av variasjonen i barnas leseforståelse.
  • Lytteforståelse  er evnen til å forstå innholdet i informasjon som barnet får muntlig. Det kan være for eksempel informasjon gitt i en samtale eller tekst som blir lest høyt for barnet. Undersøkelsen vår viser at barnets lytteforståelse avgjøres av en samlet språkfaktor som består av en rekke komponenter, blant annet vokabular, grammatikk, evne til å trekke slutninger og verbalt arbeidsminne. Disse tingene kan nærmest fult ut forklare variasjoner i barnets lytteforståelse.
  • I 2. klasse og 3. klasse har barna en rask utvikling i leseforståelse. Det er fordi at på dette tidspunktet er leseforståelse mest avhengig av teknisk lesing/ordavkoding. Når barnet mestrer ordavkoding, kommer lytteforståelse inn og tar over som den mest avgjørende faktoren for videre utvikling i leseforståelse (fra 3. til 7. klasse).
  • Når lytteforståelse tar over, går utviklingen saktere fordi dette er et større problemområde og vanskeligere å lære seg enn ordavkoding (som kun involverer et begrenset antall lyder/bokstaver).
  • For barn med dårlig ordavkoding vil dette bli en flaskehals for utviklingen av leseforståelse.

Kurver som viser utviklingen av leseforståelse hos alle barna som deltok i undersøkelsen:

 

  • Hvilke konsekvenser har disse funnene?
  • Vi trenger mer forskning på hva som kan forebygge og avhjelpe problemer med leseforståelse.Siden god leseforståelse er så tett knyttet til lytteforståelse, som igjen er bygget opp blant annet av språkforståelse  og vokabular, bør tiltak etter den første avkodingsfasen satse på dette.  Det er svært får randomiserte kontrollerte undersøkelser av dette.
  • Spesielt mangler vi undersøkelser av effektive tiltak etter at barna mestrer ordavkoding (dvs etter 2. klasse).
  • Siden ordavkoding er en flaskehals for utviklingen av leseforståelse, vil tidlige og gode tiltak for barn som strever med ordavkoding (som jeg har blogget om tidligere) kunne ha avgjørende betydning for deres videre utvikling.
  • Kanskje har vi fokusert for mye på tiltak knyttet til leseforståelsestrategier (som tankekart osv) på lavere klassetrinn når vi egentlig burde ha fokusert på å bygge opp språkforståelse og vokabular? Dette er et empirisk spørsmål som vi har lite data på, men en undersøkelse tyder på at det er mindre effektivt enn å arbeide med språk/vokabular.

Artikkelen i sin helhet finner du her. Den har åpen tilgang (det kostet faktisk hele 40 000 å kjøpe artikkelen fri. Selv om det ikke får oss fra å publisere i Child Development er det tankevekkende at de gode tidsskriftene stadig tar mer for åpen tilgang).

Jeg satser nå på at nye artikler nå vil komme som perler på en snor fra denne undersøkelsen, det er mange interessante ting her vi ennå ikke har sett på, blant annet har vi også en stor gruppe tospråklige som vi ikke har sett på. Dette er det for øvrig publisert en artikkel fra allerede, se Lervåg og Aukrust her.

Til slutt, en stor takk til alle studenter, skole foreldre og ikke minst barna som har gjennom så mange år hjulpet oss å få til dette!

 

 

 

Du vil kanskje også like dette Mer fra samme forfatter

Leave A Reply

Your email address will not be published.