Ny undersøkelse: Språkstimulering i barnehage er effektivt også når assistenter gir tiltaket

0 3,601

Ordforråd og muntlige språkferdigheter er en sentral byggeblokk for skoleprestasjoner, i tillegg til at det selvsagt også påvirker hvordan barn fungerer i sosialt og i lek. En ny undersøkelse ledet av Silke Fricke, som også Arne Lervåg er med på sammen med blant annet Maggie Snowling og Charles Hulme, har undersøkt effekten av språkstimulering når den er gitt av assistenter.

En rekke gode undersøkelser viser at tiltak for å fremme muntlige språkferdigheter kan ha god og vedvarende effekt, se for eksempel her. Og, hvis noen er i tvil, med “gode undersøkelser” mener jeg undersøkelser hvor det er trukket lodd om hvem som skal være i tiltaksgruppen og hvem som skal være i sammenligningsgruppen, altså såkalte randomiserte kontrollerte studier. Alle forskjeller mellom gruppene både når det gjelder språkferdigheter men også andre forhold som kan påvirke effekten av tiltaket er da på grunn av loddtrekning tilfeldige og vil ikke påvirke resultatene. Dette har jeg blogget mer i detalj om her.

Hva viser undersøkelsen til Silke Fricke og kolleger?  I undersøkelsen kartla de over 1000 barn og valgte ut de barna som hadde utfordringer med muntlig språk til å delta på et språktiltak i barnehage og inn i skolen. De fikk et 30 ukers tiltak i barnehage og deretter et 20 ukers tiltak i det som i England kalles “reception year” som jeg tror tilsvarer førsteklasse her, bortsett fra at barna er yngre.

Tiltaket bestod av lekbaserte øvelser rettet mot å fremme barnas muntlige språkferdigheter, både når det gjelder ordforråd, narrative ferdigheter og fonologisk bevissthet.

Det som skiller denne undersøkelsen fra våre undersøkelser er at språkstimuleringen her ble gjennomført av assistenter i barnehage og skole som fikk opplæring av forskerne. De var altså ikke forskningsassistenter, men assistenter som hadde stillinger i barnehagen/skole. Grunnen til dette tror jeg er at England har valgt å styrke barnehager/skole med assistenter, men at det er få barnehagelærere. Det er svært vanskelig å få tillatelse til å få bruke av barnehagelæreres tid til forskningsprosjekter.

Hva viste resultatene? Resultatene viste at effektene var små til moderate (for statistisk interesserte d = 0.20-0.30 standardavviksenheter) og varte over tid også etter tiltaket. Selv om dette kanskje ikke er skyhøye effekter er det verdt å huske på at språkforståelse er svært stabilt og sterkt påvirket av blant annet arv. Rangordningen mellom barna når det gjelder vokabular og språkforståelse er, som jeg har blogget om tidligere, nærmest uendret over tid. Det er altså et domene som er vanskelig å påvirke ved intervensjon kanskje fordi vi egentlig nærmer oss en slags generell intelligensfaktor.

Likevel, effektene kommer inn under det som av to betydningsfulle amerikanske organisasjoner for politikkutforming i utdanning karakteriserer som “as significant, important, notable, or consequential “, vel og merke når de er basert på randomiserte kontrollerte undersøkelser av høy kvalitet. 

 

Men, effektene er mindre enn det som vi har fått i våre intervensjonsstudier når tiltaket ble gjennomført av barnehagelærere. Skyldes dette at Fricke og kolleger  brukte assistenter til å implementere tiltaket? Det er vanskelig å vurdere årsaker til forskjeller i effekter mellom våre undersøkelser og denne siden assistenter og barnehagelærere ikke er sammenlignet direkte. Som årsak til at effektene er noe mindre enn forventet, peker forfatterne på at i denne undersøkelsen var det ulike forhold som gjorde at det ble praktisk vanskelig for en del av barnehagene å følge opp intervensjonen.

Når det er sagt, at assistenter som for god opplæring kan gjennomføre denne type tiltak er selvsagt ikke et argument for at barnehagelærere ikke er viktige. Våre erfaringer med denne type undersøkelser har vært at barnehagelærere har vært helt avgjørende for å få gjennomført tiltakene på en god måte. Et viktig forbehold er jo også om resultatene fra denne engelske undersøkelsen kan generaliseres til norske forhold.

Likevel, mange av barnehagene har gitt klart uttrykk for at å gjennomføre denne type tiltak har vært krevende ressursmessig. I vår siste undersøkelse var det bare et fåtall av barnehagene som greidde å gjennomføre 2/3 av alle intervensjonsøktene (3 ganger per uke). Siden ressurssituasjonen i barnehagen virker å være vedvarende vanskelig, kanskje kan det å inkludere assistenter i dette arbeidet gjøre det lettere å få gjennomført slike tiltak på en god måte? Kanskje kan det også være kompetansehevende og bidra til refleksjon rundt eget arbeid for assistentene å delta aktivt i å implementere språkstimuleringstiltak?  

 

Du vil kanskje også like dette Mer fra samme forfatter

Leave A Reply

Your email address will not be published.