For snart ti år siden publiserte jeg min første systematiske oversikt og meta-analyse. På den tiden var det faktisk ganske få meta-analyser innenfor pedagogisk psykologi og utdanning. Siden publiseringer av enkeltartikler har en eksponentiell vekst, er behovet for å systematisere alle disse publiseringene stort. Det er nok en av årsakene til at meta-analyser stadig blitt mer vanlig i de fleste fagområde.
Det er imidlertid mange fallgruver å gå i både når man publiserer meta-analyser og når man er konsument og leser av slike analyser. Blant annet Ioannidis (velkjent for sin forskning på forskningskvalitet) har i en ny artikkel vist at det publiseres mange overflødige og villedende meta-analyser og kunnskapsoppsummeringer. I mange tilfeller finnes det nå flere konkurrerende meta-analyser på samme tema- og ikke sjelden viser de motstridende konklusjoner.
Mange aktører produserer nå slike analyser, både forskere i tidsskrifter, clearinghouses og kunnskapssentre samt forskersammenslutninger som Cochrane og Campbell collaborations.
Hvordan kan man vite om en meta-analyse/kunnskapsoppsummering har god kvalitet? Hvordan gjør man en kunnskapsoppsummering? Hvordan skal man tolke de statistiske analysene?
Dette er temaet for todagers kurs jeg skal ha 6 og 7 mars. Kurset er fortrinnsvis for PhD studenter, men også åpent for andre med mastergrad. Kurset forutsetter ingen spesielle forkunnskaper i statistikk utover masternivå.
Nytt semester, nye muligheter. Velkommen til kurs!
