Juks med tall i «Tid for lek og læring» – en avsporing

0

 I en kronikk i Dagsavisen hevder Solveig Østrem at Stortingsmeldingen bygger på et galt premiss om at «25% ikke kan tilstrekkelig norsk til å følge undervisningen på skolen, i følge kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen». Østrem sier at tall fra utdanningsetaten viser at 7,1 prosent av førsteklassingene har vedtak om ekstra støtte.

Av to grunner er diskusjonen om hvor mange som har «vansker» med språk egentlig lite relevant og en avsporing:

  1. For det første, hva som er en vanske med språk kommer egentlig an på øyet som ser. Språkferdigheter følger en normalfordeling hos barn, og hvor man setter et kuttpunkt for hva som er en «vanske» eller ikke, er mildt sagt tilfeldig.

I følge Østrems kronikk viser «tallene fra utdanningetaten at 7.1 % av førsteklassingene har vedtak om ekstra støtte». Det kommer ikke frem av kronikken hvor dette tallet er hentet fra. Siden det i neste setning står «så vidt jeg vet, finnes ingen oversikt over hvor mange av disse igjen som trenger spesialundervisning på grunn av språkvansker» er det imidlertid naturlig å tenke seg at dette kan være tall for enkeltvedtak om spesialundervisning i Osloskolen.

De av oss som har arbeidet i barnehage eller pedagogisk psykologisk tjeneste har vel erfart at blant barn med spesialundervisning i barnehage vil en stor andel ha sammensatte vansker, hvor språk er en del av problematikken. Dersom man tenker at bare de som har enkeltvedtak har behov for ekstra støtte, vil man miste mange barn som er i en «gråsone» og som vil kunne profittere på tiltak. Dessuten, i Stortingmeldingen står det på side 56 at det i 2014 var bare 2.7% av barnehagebarn som hadde enkeltvedtak om spesialundervisning.

Flere undersøkelser viser at en langt høyere andel enn de som får spesialundervisning profitterer på støttetiltak: I en undersøkelse vi nettopp har gjort valgte vi ut alle minoritetsspråklige 5 åringer som brukte morsmålet hjemme og ga halvparten et språkstimuleringstiltak. De som fikk tiltaket hadde god effekt av dette, også 7 måneder etter at tiltaket var avsluttet. Disse barna strevde med norsk, men det er jo ingen grunn i seg selv til vedtak om spesialundervisning. Kartleggingen vår viste at selv om en del av barna hadde norskferdigheter slik at de kunne greie seg helt greit i dagliglivet, hadde de overfladiske ferdigheter og begrepsforståelse. Det betyr at de nok ville miste noe viktig i undervisningen på skolen. Dette viser også denne undersøkelsen vår tydelig: I 4 klasse strever barna med urdu/punjabi som morsmål med leseforståelse sammenlignet med enspråklige (som er avgjørende for prestasjoner i de fleste skolefag). Forskjellen mellom de enspråklige og barna med et annet morsmål hjemme kan fullt ut forklares med forskjellen i norsk vokabular i andre klasse (da undersøkelsen startet).

  1. For det andre, etter en gjennomlesing av stortingsmeldingen kan jeg ikke engang se at det står noe om at 25% ikke kan godt nok norsk til å følge vanlig undervisning. Man kan da spørre seg om det er rimelig (eller faglig redelig) å hevde at meldingen bygger på et premiss om at 25% strever med språk, når dette tallet ikke engang er nevnt i meldingen. Hvor dette tallet er hentet fra kommer ikke frem i Østrems kronikk. Dersom observante bloggleserne faktisk kan finne tallet i meldingen, send meg gjerne en kommentar.

Altså, diskusjonen om «hvor mange med vansker» og « juks med tall om vansker» er en avsporing. Det er rett og slett ikke så interessant fordi hva det betyr «å ha en vanske» er et definisjonsspørsmål. Dette er altså litt mer komplisert enn at man kan ha en universaldefinisjon på hva som er en «vanske»; ulike formål vil kreve ulike definisjoner. I tillegg, dersom «25%» ikke engang står i meldingen, blir denne diskusjonen faktisk enda mindre interessant.

Det som er mye mer interessant og relevant å diskutere enn slike kategoriseringer er å se på hvilke barn som faktisk profitterer på språkstimuleringstiltak. Her har vi flere undersøkelser som viser at dette tallet er langt høyere enn de få som får spesialundervisning i barnehage for språkproblemer.

Du vil kanskje også like dette Mer fra samme forfatter

Leave A Reply

Your email address will not be published.