Hvordan vår forskning bidro til at amerikansk firma fikk $2 mil i bot

4

two cute little girls

I 2003 publiserte en forskergruppe på Karolinska Institutt med Torkel Klingberg som leder en artikkel som viste at det gjennom computerbaserte hukommelsesoppgaver gikk an å trene opp kapasiteten i arbeidshukommelsen, altså evne til å lagre og bearbeide informasjon. Ikke nok med det, bedre arbeidshukommelse førte også til bedre oppmerksomhet og intelligens. Denne undersøkelsen fikk stor oppmerksomhet, fordi man tidligere hadde trodd at arbeidsminnet ikke var trenbart, at det var en mer eller mindre konstant egenskap. Selv om man lenge hadde vært klar over at arbeidshukommelse var sterkt relater til intelligens, hadde man altså ikke tenkt seg at det var mulig å påvirke hverken dette eller intelligens gjennom trening. Klingbergs studie brøt med det vi trodde vi visste og det fikk stor oppmerksomhet. Dette markerte begynnelsen på en rekke studier som på ulike måter forsøkte å trene arbeidsminnet for å bedre intelligens, oppmerksomhet og andre ferdigheter som matematikk, språk og lesing.

Det markerte også begynnelsen på en rekke kommersielle firmaer som markedsførte at trening av arbeidsminnet kunne avhjelpe problemer knyttet til lærevansker som ADHD, lesevansker og generelle lærevansker, men også aldersrelatert svekkelse og Alzheimer. Et av dem var firmaet som ble lagd basert på treningen som Klingberg utviklet, CogMed, ble kjøpt opp av Pearson. I tillegg ble det etablert flere andre som Cognifit, Lumosity og  Jungle Memory.

Samtidig økte antallet undersøkelser som hadde forsøkt å trene arbeidsminnet, og se om dette kunne avhjelpe ulike lærevansker eller forebygge alderssvekkelse. Sammen med Charles Hulme gjorde jeg derfor en systematisk oversikt over disse studiene. Vi fant 23 studier som undersøkte effekten av arbeidsminnetrening og sammenlignet en treningsgruppe med en kontrollgruppe. I artikkelen vi publiserte i 2013 var hovedfunnet at atbeidsminnetreningen førte til bedre ferdigheter på oppgaver som var like de som ble trent, men hadde ingen overføringseffekter til for eksempel intelligens eller andre ferdigheter som var relevant for skolefungering eller ferdigheter i dagliglivet. Dette funnet ble også støttet av annen forskning. I 2014 gikk derfor en rekke forskere sammen og basert på et initiativ fra Stanford University publiserte vi en såkalt «konsensus kunngjøring» om kommersiell arbeidsminnetrening basert på denne. Denne saken fikk også stor oppmerksomhet i amerikanske medier og dybdeartikler er skrevet om dette både i The New Yorker og i Scientific American Mind.

Til tross for innvendingene mot arbeidsminnetrening fra forskersamfunnet fortsatte imidlertid de kommersielle firmaene nærmest som før, med markedsføring om blant annet rettet mot foreldre og skoler om at dette kunne hjelpe ulike grupper med lærevansker. Dette førte til forbrukerklager, og i en rettsak i USA er Lumos Labs, selskapet som står bak et populært dataprogram for arbeidsminnetrening kalt Lomosity, dømt til å betale en bot på $2 millioner. Dette er for å gi kompensasjon til forbrukere som ble utsatt for uriktig markedsføring om at treningsprogrammet kunne hjelpe barn med vansker på skolen og med læring. Til grunn for denne dommen lå konsensus kunngjøringen og forskningen til grunn for denne.

Så hvilke praktiske konsekvenser har dette? En viktig påminning denne saken gir er at foreldre og lærere og andre som har ansvaret for å vurdere tiltak for barn med lærevansker, bør ha en skepsis og kreve dokumentasjon fra kommersielle firmaer som markedsfører tiltak. Arbeidsminnetreningen er både kostbar og svært tidkrevende, og dette er tid som da tas bort fra tiltak som kunne vært mer effektive.

Dessverre ser det ut til at denne saken i Norge har denne saken hatt få praktiske konsekvenser. På sidene til Pearson Norge, som forhandler CogMed arbeidminnetrening til det norske markedet, kan jeg lese (18.01.16) at “De fremste effektene man kan se er økt konsentrasjon, utholdenhet ved kognitive krevende oppgaver, økt innlæringskapasitet samt impulskontroll. Resultatene av Cogmed Arbeidsminnetrening viser seg på ulike vis i hverdagen. De som har trent, forteller at de har bedre konsentrasjonsevne, at de lettere husker ting, og at prestasjonsevnen øker på skole og jobb. Mange opplever også at de har fått økt selvtillit og føler seg mer komfortable i sosiale sammenhenger. Personer nær den som har trent, beskriver ofte at personen det er snakk om, blir mer selvstendig, kommuniserer lettere og generelt er mer fokusert sammenlignet med før treningen». Ikke nok med det, i følge Pearson Norge «Resultatene ovenfor indikerer at Cogmed Arbeidsminnetrening har langtidseffekter. Det kan tyde på at disse langtidseffektene og den vedvarende utviklingen, settes i gang når arbeidsminnekapasiteten til den som trener øker. Han eller hun kan delta i mer kognitivt krevende hverdagsaktiviteter, og gjennom dette få en naturlig trening og videreutvikling av treningens umiddelbare resultat. Lignende positive utviklingsmønstre har blitt observert etter tiltak rettet mot å forbedre leseferdighetene».

Basert på forskning er det altså imidlertid stor grunn til å være skeptisk til slike påstander

 

.

 

Du vil kanskje også like dette Mer fra samme forfatter

4 Comments

  1. Sissela Bergman Nutley, PhD says

    Hej Monica,
    Sedan er studie (2013) har mer omfattande meta-analyser publicerats, bland annat Schwaighofer et al och Weicker et al (2015). Den senare uppdaterade er meta-analys med över 100 inkluderade studier, där de bland annat skriver så här på s. 14:

    “Regarding immediate near and far transfer effects, the main findings of our study are consistent with previous meta-analyses of WM and executive functioning trainings (Karbach & Verhaeghen, 2014; Melby-Lervåg & Hulme, 2013). In agreement with our results, the authors found a moderate transfer effect of WM training on WM functions, as well as small to moderate transfer effects on other cognitive domains. Karbach and Verhaeghen concluded that “WM training [. . .] is highly effective” and “might be a useful tool for cognitive intervention” (p. 2035). In contrast, Melby- Lervåg and Hulme (2013) argued that WM trainings are not suitable rehabilitation programs for WM functioning or other cognitive skills because, in contrast to our results, they found only limited evidence for sustained effects in WM and no maintenance in any other cognitive function. The discrepant conclusion drawn from their and the present meta-analysis surely lies in the different number of studies included, as they examined, at most, six studies per outcome (mainly because the studies were not published at that time). Thus, some effects were possibly obscured because of insufficient power to yield significant results (e.g., the effect sizes for verbal WM are similar, but only in the present analysis they did reach statistical significance).”

    De observerar skillnader mellan effektiviteten av olika interventioner, där Cogmed i upprepade meta-analyser nu visats ha högst effektstorlekar på arbetsminne, något som även er studie bekräftade. Därför är det extra viktigt att inte dra alla “kommersielle firmaer” över en kam. Cogmed (nu med över 75 publicerade studier) har till skillnad från Lumosity en stark forskningsbas och är mycket tydliga med vilka effekter som är att förvänta sig efter träning ( http://www.cogmed.com/research ). Det återstår mycket att lära inom detta växande fält och där får vi alla ta ansvar för att inte återge en för positiv eller för negativ bild av läget. Man bör å ena sidan inte inge falska förhoppningar men heller inte för lättvindigt avfärda en metod som uppenbarligen hjälper många.

    Med vänlig hälsning,
    Sissela Bergman Nutley, PhD, doktor i kognitiv neurovetenskap, disputerad från Karolinska Institutet med en avhandling om kognitiv träning och neuroplasticitet; nuvarande forskningschef på Pearson Assessment med huvudsaklig fokus på forskning och utveckling av Cogmeds arbetsminnesträning.

  2. Sissela Bergman Nutley, PhD says

    Det verkar som att en missuppfattning föreligger. Endast 8 av 103 studier inkluderade patienter med hjärnskador (titeln är därför något missvisande). Vidare var endast 8 av 103 studier okontrollerade, där dessutom effekten av kontrollgrupp inkluderades i analysen. Att hävda att detta metodval skulle föranleda ett ifrågasättande av konklusionen är orimligt.

    För detaljer, se sid 114: “Overall, N 6,113 participants were included (WM training groups n = 3,203, controls n = 2,910); 905 healthy children, 2,113 healthy young adults, 978 healthy elderly people, 1,585 children and adolescents with WM deficits, 224 patients with stroke or traumatic brain injuries (hereinafter referred to as acquired brain injuries), and 308 patients otherwise diagnosed”.

  3. Sissela Bergman Nutley, PhD says

    Eftersom Cogmed är en evidensbaserad metod uppdateras hemsidor och kommunikation löpande allt eftersom ny forskning publiceras som rör effekterna (eller icke-effekterna) uppvisade i studier med just Cogmed. Hur denna process går till kan du läsa mer om i vårt Claims & Evidens dokument.

  4. Sissela Bergman Nutley, PhD says

    Det råkar visst ha blivit fel igen. Det dokument du länkade till är en gammal version. För intresserade läsare finns den uppdaterade versionen återigen här: http://www.cogmed.com/research . Sedan 2012, då Shipstead’s publikation kom ut, har 46 nya oberoende studier på Cogmed publicerats, vilket alltså är en fördubbling av det material du hänvisar till.

Reply To Anonymous

Cancel Reply

Your email address will not be published.