Hvordan kan læreren egentlig undersøke elevens leseflyt og hvorfor er det viktig?
Det å lese hurtig og nøyaktig, altså å ha god leseflyt gir et viktig grunnlag for senere leseforståelse og skoleprestasjoner.
For å sette inn tiltak før vansker med leseflyt hindrer læring hos elevene, er det viktig å kartlegge. Dessverre er det slik at kartleggingsverktøy som brukes for lesing i Norge ikke er egnet til å følge elevene over tid. Grunnen til det er at de fleste lesekartleggingsverktøy tar ikke hensyn til at et barn lærer noe av å lese ord eller tekst, og at dersom man bruker den samme testen flere ganger kan dette være en feilkilde.
Dersom kartleggingen blir en engangsøvelse for å måle produktet av elevenes læring, er det også vanskelig å bruke informasjonen til å justere elevens undervisning. Hvis man heller med et enkelt verktøy kan kartlegge elevens utvikling flere ganger over tid, kan man bruke denne informasjonen til å tilpasse innholdet i undervisningen, og se hvordan det påvirker elevens læring. Det er mye mer fruktbart enn å ta en kartlegging på slutten av året for å se hvordan ting “har gått”.
I en ny undersøkelse som stipendiat Anne Arnesen har hatt ansvaret for, hvor jeg, Johan Braeken (CEMO) og Terje Ogden (Atferdssenteret) har vært veiledere, har vi prøvd ut et verktøy for å undersøke elevenes leseflyt over tid. I tillegg bidro også Scott Baker (Univeristy of Oregon), som har lang erfaring med lignende verktøy i USA. Verktøyet inneholder flere korte tekster på hvert klassetrinn som har lik vanskegrad. Tekstene er tilpasset det klassetrinnet som eleven går på, og er utviklet av pedagog Wilhelm Meek-Hansen, som også sentral i undersøkelsen. Flere tekster med lik vanskegrad gjør at man kan følge elevenes leseutvikling over tid, uten å få problemer med at elevene lærer seg teksten eller ordene de skal lese fordi har sett dette flere ganger.
Kartleggingen foregår slik: Eleven leser de tre tekstene høyt for læreren. Bare de to er tilstede. Etter ett minutt sier læreren stopp. Så teller læreren antall korrekt leste ord, beregner hvor nøyaktig barnet har lest og noterer hvordan barnet leser.
Verktøyet skiller seg også fra andre lesekartleggere fordi den ikke bare inneholder enkeltord, men består av tekster. Denne måten å kartlegge lesing på ligner dermed mer på de arbeidsoppgavene elevene faktisk møter. Selv om tekster selvsagt består av enkeltord, er det å lese tekst noe annet enn bare å lese enkeltord. Ord man ikke kjenner til fra før kan man for eksempel ut fra sammenhengen trekke slutninger om betydningen av.
I en ny undersøkelse har vi prøvd ut dette verktøyet for å måle leseflyt. Resultatene fra vår undersøkelse med 2000 barn fra 2. til 5.trinn i 21 norske skoler viser at det fungerer tilfredsstillende. Det er et pålitelig mål på leseflyt og utvikling av leseflyt. Tekstene på samme trinn har (med noen få unntak) lik vanskegrad. Leseflyt testen kan også si noe om hvordan elevene vil gjøre det på de nasjonale prøvene i leseferdigheter, den forklarte mellom 19%-56% av variasjonen mellom elevene på de nasjonale prøvene i lesing.
Alt i alt ser det ut til at testen kan være et nyttig bidrag til å måle progresjon i elevenes leseflyt. Det er imidlertid viktig å merke seg at kartleggingen ikke kan brukes til å si noe om leseforståelse, fokuset er altså avkodingsferdigheter. Som nevnt er imidlertid god leseflyt en viktig forutsetning for å utvikle god leseforståelse.
Et annet viktig moment synes jeg, er at vår undersøkelse så langt jeg vet (lesere, rett meg gjerne hvis jeg har feil) er den første undersøkelsen som har testet ut kvaliteten på et norsk kartleggingsverktøy i språk eller lesing, og publisert om dette i et internasjonalt tidsskrift.
Mange vil kanskje spørre seg hvorfor i alle dager det er viktig å publisere informasjon om et norsk kartleggingsverktøy i et internasjonalt tidsskrift? Slik jeg ser det, gir dette en kvalitetssikring fordi at måten vi har undersøkt verktøyet vårt på har dermed vært gjenstand for en grundig vurdering av internasjonale fagfeller med lang erfaring på å vurdere kvaliteten på kartleggingsverktøy. Som jeg har blogget om tidligere har kvaliteten på mange norske verktøy i liten grad blitt undersøkt empirisk. Jeg håper derfor at vi får se flere slike undersøkelser i årene fremover slik at vi kan bygge opp en base av valide og reliable kartleggingsverktøy.
Kartleggingen tilgjengelig på Vokal.no som formidler dem gratis som en prøve til alle kommuner som abonnerer på vokal.no og har foreløpig navnet “Kartlegging av leseutvikling 2.-5.trinn”. For ordens skyld, jeg har ingen økonomiske bindinger eller gevinst i forbindelse med dette.
Tusen takk til Anne og Wilhelm som har gjort en kjempejobb med verktøyet og undersøkelsen, og som har inkludert meg i dette spennende og viktige arbeidet.
Undersøkelsen finner du her:
Undersøkelsen er også omtalt på forskning.no her.
