Hvilke hjemmefaktorer påvirker skolegang for barn i utviklingsland?

0

I det siste har jeg vært heldig og fått delta på en systematisk oversikt over undersøkelser som finnes av språk- og leseutvikling hos barn i utviklingsland. I dette prosjektet arbeider jeg (det bør nevnes at min rolle har vært beskjeden og knyttet til metode) sammen med blant annet Maggie Snowling (Univ. i Oxford, på bildet sammen med meg fra besøk vi var heldige å ha av Maggie nylig). Maggie Snowling er en av de ledende forskerne på språkvansker, dysleksi og lærevansker, og hun har vært og er en viktig inspirasjon for meg som forsker. Jeg har også vært heldig å ha henne som en mentor.

Initiativtager til og pådriver for den systematiske oversikten er Sonali Nag (Univ. i Oxford).

Sonali Nag, Univerisity of Oxford

Sonali er fra India, og har et stort engasjement for bedre utdanning for barn som lever i fattigdom. Prosjektet er finansiert av bistandsdepartementet i Storbitannia, og en oppsummeringsrapport kan lasts ned her.

Den systematiske oversikten omfatter undersøkelser fra en rekke utviklingsland. Så hva viser den? Et hovedfunn er dessverre at det er mangel på forskning av høy kvalitet. De fleste undersøkelsene har bare sett på barn på ett tidspunkt og ikke fulgt utvikling over tid. Mange mangler informasjon om viktige faktorer som ha betydning for språk- og leseutvikling. Vi vet derfor mye mindre enn vi kunne ønske om hva som påvirker, hemmer og fremmer skoleferdigheter hos barn i utviklingsland.

Det er også dessverre få studier som har sett på effekter av tiltak. I tillegg er det en kompliserende faktor at mange av barna får opplæring på et annet språk enn det de bruker hjemme og som de har svært begrenset eksponering for.

Ikke overraskende finner vi en klar sammenheng mellom hvor mye foreldrene leser for barna, foreldrenes leseferdigheter og barnas språk- og leseferdigheter. Det er det samme som vi finner også i undersøkelser som ikke er gjort i utviklingsland. Det er imidlertid viktig å merke seg at sammenhengen mellom hjemmemiljø og barns ferdigheter ikke bare er ett utrykk for miljø, men også for genetikk. I utviklede land finner vi at foreldre som har gode evner for språk og lesing bruker dette mer hjemme, og stimulerer barna samtidig som at barna også kan ha arvet foreldrenes annlegg for dette (og motsatt dersom foreldrene har språk/lesevansker). Antall bøker hjemme og hvorvidt foreldre hjalp med lekser var også viktig for barnas leseferdigheter.

Det kan imidlertid være at sammenhengen mellom språk/lesepraksis i utviklingsland ikke reflekterer gener i samme grad som det vi finner i utviklede land. I utviklingsland kan sammenhengen kanskje heller reflektere om foreldrene selv har fått leseopplæring og at de foreldrene som har fått leseopplæring selv i større grad stimulerer barnas språk og lesing hjemme.

For eksempel i USA finner man at sosioøkonomisk bakgrunn igjen påvirker i hvilken grad språk og lesing hos barn er påvirket av gener. Genetisk påvirkning er sterkest for de med høyere sosio-økonomisk bakgrunn fordi de får tatt ut sitt genetiske potensial. For de med lav sosio økonomisk bakgrunn derimot spiller gener en mindre rolle fordi miljøet hindrer dem i å ta ut sitt genetiske potensial. Om dette også gjelder i utviklingsland bør undersøkes i fremtidige studier.

Den systematiske oversikten viser at for barn i utviklingsland er forbedringen av opplæringen på skolen bare en faktor som kan forbedre disse barnas situasjon. Utdanning (og manglende effekt av utdanning) for barn i fattigdom er en sammensatt og kompleks problemstilling og det gjelder nok også tiltakene som bør iverksettes. Foruten høyere kvalitet på opplæringen i skolen er også faktorer som helsehjelp for gravide/barn og ernæring avgjørende fordi dette kan ha innvirkning på barns kognitive utvikling. I Rom-prosjektet har vi også funnet at barna som lever i fattigdom er mye borte fra skolen (ikke på grunn av reising som jeg først tok for gitt..), men blant annet fordi de bidrar med arbeidskraft i familien, men også på grunn av diskriminering og at de er mer syke. Dette er også viktig å adressere.

Antagelig på grunn av at slike helhetlige tiltak er kompliserte og implementere, er det gjort få slike undersøkelser. Det har imidlertid vært forsøkt i USA og Storbritannia med familier som har lav sosioøkonomisk bakgrunn, og resultatene har vært tildels lovende.

De siste årene har jeg vært involvert i flere prosjekter som fokuserer på skole og læring hos barn som lever i fattigdom, blant annet Rom-prosjektet i Romania som jeg har blogget om tidligere her. Dette har vært lærerikt og har gitt andre perspektiver på de diskusjonen vi har om kvalitet i norsk skole. Dette er uten tvil et viktig tema, og jeg skulle ønske at flere norske utdanningsforskere og andre som jobber med utdanning hadde vært mer engasjert i dette. Å drive forskningsprosjekter i samarbeid med i utviklingsland kan være spennende og givende. I årene fremover er utdanning i utviklingsland noe som bør gis stor oppmerksomhet i forskning.

 

 

Du vil kanskje også like dette Mer fra samme forfatter

Reply To Torbjørn Krogdahl

Cancel Reply

Your email address will not be published.