Hvilke hjemmefaktorer påvirker skolegang for barn i utviklingsland?

1 6,967

I det siste har jeg vært heldig og fått delta på en systematisk oversikt over undersøkelser som finnes av språk- og leseutvikling hos barn i utviklingsland. I dette prosjektet arbeider jeg (det bør nevnes at min rolle har vært beskjeden og knyttet til metode) sammen med blant annet Maggie Snowling (Univ. i Oxford, på bildet sammen med meg fra besøk vi var heldige å ha av Maggie nylig). Maggie Snowling er en av de ledende forskerne på språkvansker, dysleksi og lærevansker, og hun har vært og er en viktig inspirasjon for meg som forsker. Jeg har også vært heldig å ha henne som en mentor.

Initiativtager til og pådriver for den systematiske oversikten er Sonali Nag (Univ. i Oxford).

Sonali Nag, Univerisity of Oxford

Sonali er fra India, og har et stort engasjement for bedre utdanning for barn som lever i fattigdom. Prosjektet er finansiert av bistandsdepartementet i Storbitannia, og en oppsummeringsrapport kan lasts ned her.

Den systematiske oversikten omfatter undersøkelser fra en rekke utviklingsland. Så hva viser den? Et hovedfunn er dessverre at det er mangel på forskning av høy kvalitet. De fleste undersøkelsene har bare sett på barn på ett tidspunkt og ikke fulgt utvikling over tid. Mange mangler informasjon om viktige faktorer som ha betydning for språk- og leseutvikling. Vi vet derfor mye mindre enn vi kunne ønske om hva som påvirker, hemmer og fremmer skoleferdigheter hos barn i utviklingsland.

Det er også dessverre få studier som har sett på effekter av tiltak. I tillegg er det en kompliserende faktor at mange av barna får opplæring på et annet språk enn det de bruker hjemme og som de har svært begrenset eksponering for.

Ikke overraskende finner vi en klar sammenheng mellom hvor mye foreldrene leser for barna, foreldrenes leseferdigheter og barnas språk- og leseferdigheter. Det er det samme som vi finner også i undersøkelser som ikke er gjort i utviklingsland. Det er imidlertid viktig å merke seg at sammenhengen mellom hjemmemiljø og barns ferdigheter ikke bare er ett utrykk for miljø, men også for genetikk. I utviklede land finner vi at foreldre som har gode evner for språk og lesing bruker dette mer hjemme, og stimulerer barna samtidig som at barna også kan ha arvet foreldrenes annlegg for dette (og motsatt dersom foreldrene har språk/lesevansker). Antall bøker hjemme og hvorvidt foreldre hjalp med lekser var også viktig for barnas leseferdigheter.

Det kan imidlertid være at sammenhengen mellom språk/lesepraksis i utviklingsland ikke reflekterer gener i samme grad som det vi finner i utviklede land. I utviklingsland kan sammenhengen kanskje heller reflektere om foreldrene selv har fått leseopplæring og at de foreldrene som har fått leseopplæring selv i større grad stimulerer barnas språk og lesing hjemme.

For eksempel i USA finner man at sosioøkonomisk bakgrunn igjen påvirker i hvilken grad språk og lesing hos barn er påvirket av gener. Genetisk påvirkning er sterkest for de med høyere sosio-økonomisk bakgrunn fordi de får tatt ut sitt genetiske potensial. For de med lav sosio økonomisk bakgrunn derimot spiller gener en mindre rolle fordi miljøet hindrer dem i å ta ut sitt genetiske potensial. Om dette også gjelder i utviklingsland bør undersøkes i fremtidige studier.

Den systematiske oversikten viser at for barn i utviklingsland er forbedringen av opplæringen på skolen bare en faktor som kan forbedre disse barnas situasjon. Utdanning (og manglende effekt av utdanning) for barn i fattigdom er en sammensatt og kompleks problemstilling og det gjelder nok også tiltakene som bør iverksettes. Foruten høyere kvalitet på opplæringen i skolen er også faktorer som helsehjelp for gravide/barn og ernæring avgjørende fordi dette kan ha innvirkning på barns kognitive utvikling. I Rom-prosjektet har vi også funnet at barna som lever i fattigdom er mye borte fra skolen (ikke på grunn av reising som jeg først tok for gitt..), men blant annet fordi de bidrar med arbeidskraft i familien, men også på grunn av diskriminering og at de er mer syke. Dette er også viktig å adressere.

Antagelig på grunn av at slike helhetlige tiltak er kompliserte og implementere, er det gjort få slike undersøkelser. Det har imidlertid vært forsøkt i USA og Storbritannia med familier som har lav sosioøkonomisk bakgrunn, og resultatene har vært tildels lovende.

De siste årene har jeg vært involvert i flere prosjekter som fokuserer på skole og læring hos barn som lever i fattigdom, blant annet Rom-prosjektet i Romania som jeg har blogget om tidligere her. Dette har vært lærerikt og har gitt andre perspektiver på de diskusjonen vi har om kvalitet i norsk skole. Dette er uten tvil et viktig tema, og jeg skulle ønske at flere norske utdanningsforskere og andre som jobber med utdanning hadde vært mer engasjert i dette. Å drive forskningsprosjekter i samarbeid med i utviklingsland kan være spennende og givende. I årene fremover er utdanning i utviklingsland noe som bør gis stor oppmerksomhet i forskning.

 

 

Du vil kanskje også like dette Mer fra samme forfatter

1 Comment

  1. Torbjørn Krogdahl says

    Mye er skrevet og skrives på bloggen om hjerneutvikling, men lite skrives om hjernens mest avgjørende og IRREVERSIBLE primærutvikling gjennom de første 1000 døgn etter unnfangelsen (-9 mnd. – 2 år +). Den nye revolusjonerende gen-, hjerne- og tarmkunnskap dokumenterer som kjent at kvaliteten på celle-/synapseutviklingen i denne perioden er bestemmende for hjernens emosjonelle robusthet, optimisme, motivasjon og øvrig hormon-/transmitterkjemi, som utgjør det avgjørende emosjonelle grunnlag for hjernens læreevne.

    Det meste som skrives tar ikke hensyn til at viktigste periode for utviklingen av “barns læring og utvikling (spesielt når det gjelder språk, lesing og matematikk)”
    er dels før barnehagestart og dels første barnehageår, og at emosjonelle hjerneproblemer som utvikles i denne perioden ikke kan “repareres”. Viktigst er mors innsats (støttet av far) og kosthold i fosterperioden, under fødselsprosessen, de første 3 månedene etter fødsel og videre opp til ett år. I denne perioden er hjernen mest plastisk og påvirkbar (på godt og vondt).

    Nesten like viktig er de etterfølgende 12 måneder opp til 2 år +, hvor tilstrekkelig god utvikling av kretser og forbindelser innenfor høyre hjernehalvdel er avgjørende for utviklingen av den emosjonelle grunnmur som sikrer trygghet, optimisme, motivasjon og god læreevne (les; sikrer høyt BDNF-nivå) og fortsatt god kognitiv utvikling opp til 25 år.

    Den nye EPIGENETISKE kunnskap om hvordan opplevelsene/miljøet og behandlingen som foster-/spedbarnhjernen utsettes for, avgjør genenes medvirkning til hjernens celle-/synapseutvikling, dokumenterer at det avgjørende for god læreevne er Å HA FLAKS MED TILDELINGEN AV MOR, FAR OG HJEMKOMMUNE, som sørger for det som skal til gjennom de første 1000 døgn etter unnfangelsen.

    Dessverre er det ca. 45% av Norges mødre/fedre som ikke selv har opplevd hva som skal til og derfor ikke er i stand til å sikre sine barn god hjerneutvikling og læreevne. Dessverre er det også slik at over 90% av Norges barnehager ikke den kompetansen og kapasiteten som skal til for å kunne overta omsorgsansvaret og substituere mor på dagtid. Resultatet blir at stadig flere spedbarn/småbarn påføres hjerneutviklings-problemer (milde, begrensede, moderate, betydelige, alvorlige) og stadig flere unge blir skoledrop-outs og skyves utenfor samfunnet, fordi forskerne/politikerne ikke utvikler samfunnet på hjernens premisser.

    Dere som er opptatt av “barns læring og utvikling (spesielt når det gjelder språk, lesing og matematikk)” må tenke mer helhetlig og tverrfaglig. Skal Norges omstillingsutfordringer (inkludert økende antall unge mottakere av uføretrygd, synkende sysselsettingsgrad, eldrebølgen, digitalisering, globalisering og det grønne skiftet), må det gjøres noe med effekt fra før unnfangelsen, så langt færre foster-/spedbarnhjerner påføres hjerneutviklingsproblemer, inkludert svekket, optimisme, motivasjon og læreevne. Økonomiprofessor James Heckman ved Chicago University (Nobelprisvinner i 2000) dokumenterer at investering i perioden -9 mnd. til 2 år gir høyere avkastning enn noen annen tilsvarende samfunnsinvestering. Nesten like god avkastning gir innsats i perioden 2 – 4/5 år. Barna som fungerer best ved barnehagestart (1 år, språk, lesing og tall) øker forspranget og beholder det til skolestart og resten av livet.

    Denne kunnskap er faktisk ikke omstridt. Problemet er at norske forskere er svært trege til å akseptere ny kunnskap andre har pønsket ut. Med dagens raske kunnskapsutvikling og omstillingsbehov har vi ikke tid og penger til dette. Dette kan Læringsbloggen bidra til å gjøre noe med.

    Torbjørn Krogdahl
    “Spes. kritisk tenkning”

Leave A Reply

Your email address will not be published.