Forskerliv: Ferdig med ny undersøkelse om språkstimulering i barnehage

9 284

I dag er jeg innom bloggen en rask tur for å fortelle om denne ukes hendelser: Vi har tilbakemeldinger til to store kommuner i nærheten av Oslo som har vært med i en undersøkelse av språkstimulering.  Kommunene har lagt ned et veldig stort arbeid med dette og var selvsagt spente på resultatene.

Utgangspunktet for at vi ville gjøre tiltaket viser Arne på bildet. Bildet viser at rangordningen mellom barnas språk fra 4 år og oppover er ekstremt stabil. Har blogget om dette tidligere her. Det vil si at har då dårlig språk når du er 4 år er det sannsynlig at du vil fortsette å ha det også videre. I skolen vil dette påvirke hva slags læringsutbytte du får.

img_7831

 

 

 Å streve med språk har ikke bare langsiktige konsekvenser, det har også følger for hvordan barnet fungerer i barnehagehverdagen. Mange som arbeider i barnehage ser hver dag at det er barn med godt språk som styrer leken og som tildeler roller. Det er også barn med godt språk som får mest språklig interaksjon med andre fordi de selv er aktive, tar ordet, snakker med de voksne i barnehagen og de andre barnas foreldre. Å streve med språk i barnehagen kan altså ha betydning ikke bare for læring en gang i fremtiden men også hvordan barnet har det i barnehagen her og nå.

Det er viktig å merke seg at vi altså ikke gjør dette fordi at vi tenker at barnehagen skal bli mer skolelik og ha høyere læringstrykk. Tvert imot, vi tenker at dersom man gir denne type opplegg til alle, vil det føre til at de store forskjellene mellom barna som etableres i skolen, og tendensen til  som strever mest, er de som har minst læringsutbytte (såkalt mattheus effekt), vil starte tidligere. Gitt denne effekten er det imidlertid svært viktig å undersøke om tiltak til spesielle grupper i barnehage kan gi varig effekt for disse barna.

Opplegget for undersøkelsen er vist på bildet nedenfor. Vi valgte altså ut de 30% som basert for resultatet på to kartlegginger hadde potensial for å profittere på språkstimulering.  Som dere ser er dette et stort prosjekt, over 900 barn ble screenet og 140 avdelinger deltok. En stor logistisk utfordring for oss, den største så langt.

 

bilde1

 

Tiltaket var omfattende og varte over lang tid, fra barna var 4 til de nærmet seg skolestart. .

bilde2-blogg

 

Bildet nedenfor viser innhooldet i språkstimuleringen. Vi ønsket at det skulle være basert på å nå så bredt som mulig av ulike språkferdigheter, ikke bare kjedelig terping på enkeltord, men lek og moro med språk og tekster.

bilde3

Så hva viser resultatene? Jeg kommer til å blogge mer i detalj om resultatene når artikkelen som vi har sendt inn til Journal of Child Psychology and Psychiatry blir publisert. Jeg liker ikke å blogge om “funn” før det er fagfellevurdert, det er viktig at det er kvalitetssikret av andre enn oss selv.

Som en “sneak peak” kan jeg imidlertid si at resultatene virker lovende. Det er ingen selvfølge, mange undersøkelser viser liten eller ingen effekt av denne type opplegg utover akkurat de spesifikke ordene som er terpet på i opplegget. Jeg vil imidlertid blogge mer i detalj om effektene senere.

På tilbakemeldingsmøtet med kommunen vil jeg si at barnehagelærerene (ihvertfall de som var på møtet) stort sett virket positive til opplegget, og flere hadde fortsatt å bruke det. Det skal imidlertid ikke underslås at det var en stor kraftanstrengelse for barnehagene å gjøre dette. Når noen hadde språkgrupper ble andre igjen med mange barn, og det gjør denne type arbeid vanskelig i barnehage. En stor takk til alle de som i sin arbeidshverdag har stått på ekstra for å gjøre undersøkelsen mulig!

Også en stor, stor takk til postdoktor Åste Mjelve Hagen, som har lagt ned et enormt  arbeid med undersøkelsen, inkludert laging av materiell og all logistikk som har krevdes for å koordinere dette. 

aste

mo
Jeg og Åste på tilbakemeldingsmøtet

Du vil kanskje også like dette Mer fra samme forfatter

9 Comments

  1. Thomas Moser says

    Takk Monica! Morsomt og interessant innlegg, samtidig holder du oss på “pinebenken” vedr. resultatene! Et meget nyttig og relevant prosjekt som jeg henviser til ofte i undervisning, foredrag o.l.!

    1. lervaag says

      Takk Thomas! Spennende nå å se om vi får det akseptert der vi har sendt det inn. Da skal jeg blogge mer i detalj om resultatene (selv om du vel kjenner det allerede)

    2. lervaag says

      Takk! Nå er det bare å krysse fingrene for at den blir akseptert der vi har sendt den.

  2. Jon Kaurel says

    Hei Monica.
    Interessant! Men jeg har litt vansker med å forstå hva som er premisset for denne undersøkelsen. Mulig dette bare er utydelig grunnet uryddig språkføring i bloggposten, i så fall setter jeg pris på om du kan gi noen oppklarende kommentarer.

    Avsnittet som får meg til å stusse er dette: «Det er viktig å merke seg at vi altså ikke gjør dette fordi at vi tenker at barnehagen skal bli mer skolelik og ha høyere læringstrykk. Tvert imot, vi tenker at dersom man gir denne type opplegg til alle, vil det føre til at de store forskjellene mellom barna som etableres i skolen, og tendensen til som strever mest, er de som har minst læringsutbytte (såkalt mattheus effekt), vil starte tidligere. Gitt denne effekten er det imidlertid svært viktig å undersøke om tiltak til spesielle grupper i barnehage kan gi varig effekt for disse barna».

    Er tanken at det kun er de 30 prosentene som «hadde potensial for å profittere på språkstimulering» som skal få opplegget, eller er det ment for alle? Og når mener dere at forskjellene egentlig etableres? «Fra 4 år», som det står i blogpostens innledning, eller «i skolen»?

    Mitt inntrykk er at motivasjonen for undersøkelsen er å lukke gapet mellom de som strever og de som klarer seg bra, og da lurer jeg på hvor lite dere ser for dere at dette gapet reelt sett kan bli? Dette er ikke først og fremst ment som et spørsmål om effektstørrelser på opplegget, men om deres tanker om størrelsen på det som kan betegnes som menneskelig variasjon.

    Tenker dere at 30 prosent av landets fireåringer må anses å befinne seg utenfor denne variasjonen, og dermed trenger spesialtiltak for å klare seg? Har dere i så fall også noen tanker om at slike tiltak kan føre til at idéen om det normale innsnevres, og dermed gjør det ennå vanskeligere for dem som faller utenfor?

    Jeg gleder meg til å lese artikkelen når den kommer, og håper det er gitt rom for noen etiske betraktninger knyttet til våre (samfunnets?) forventninger og krav til hva barn skal få til. Det hadde vært spennende å kjenne deres tanker om det i tillegg til forsøk på å utbedre barnas mangler også burde fokuseres på om forventningene og kravene som stilles til barna er rimelige, gitt den menneskelige variasjonen?

    1. lervaag says

      Er tanken at det kun er de 30 prosentene som «hadde potensial for å profittere på språkstimulering» som skal få opplegget, eller er det ment for alle?
      Tanken vår her var 30%. I likhet med de fleste andre kuttpunkter innenfor utdanning/pedagogisk psykologi (som mange diagnoser som dysleksi, dyskalkuli, språkvansker), er denne grensen ganske tilfeldig satt, og engentlig mer relatert til hvor mange barn vi hadde behov for å ha med i tiltaket for å kunne oppdage en effekt (statistisk styrke på undersøkelsen) enn at det er vesentlige forskjeller på disse 30% og de andre. Det er også fordi de testene vi velger ut de 30% på alltid vil inneholde målefeil. Selv om vi hadde to tester og sånn sett er det sikrere enn en, vil det alltid være usikkerhet, det vil være barn som da får tiltaket som ikke burde hatt det, og det vil være barn som burde hatt det som ikke får.
      Og når mener dere at forskjellene egentlig etableres? «Fra 4 år», som det står i blogpostens innledning, eller «i skolen»? Ser at dette blir litt forvirrende. Det vi vet er at fra ca 4 år går barna inn i stabile språkutviklingsspor hvor rangordningen mellom dem nærmest er konstant i den videre utviklingen. Det som skjer når de kommer over i skolen er at rangordningen fortsatt er stabil, men at de som ligger i nedre del (heller ikke her er det et klart kuttpunkt) lærer mindre og de som ligger i øvre del har en raskere vekst (vi har fulgt en 300 barn fra 2 til 7 klasse for å undersøke dette). Det kalles en matteuseffekt eller viftemønsterutvikling (hvis du tegner utviklingskurvene for hvert barn får det form som en vifte). Slik vi ser det, er dette uheldig og en utvikling vi bør prøve å unngå. Det var jo ikke dette som var tanken bak enhentsskolen? Vårt rasjonale er at det kan være enklere å forebygge denne matteuseffekten i barnehage ved å gi et tilbud til noen enn i skolen når læringstrykket allerede er veldig høyt for alle.

      Mitt inntrykk er at motivasjonen for undersøkelsen er å lukke gapet mellom de som strever og de som klarer seg bra, og da lurer jeg på hvor lite dere ser for dere at dette gapet reelt sett kan bli? Dette er ikke først og fremst ment som et spørsmål om effektstørrelser på opplegget, men om deres tanker om størrelsen på det som kan betegnes som menneskelig variasjon.
      Ordet «gap» i sammenhengen er litt misvisende. Det er ikke noe tydelig gap mellom en «normal» gruppe og en gruppe med vansker. Dette følger en gausskurve og det gjør det hele vanskelig. Det er altså ikke snakk om å lykke et gap, men kanskje mer å prøve å forebygge den matteuseffekten som er skissert ovenfor som starter når barna begynner på skolen.

      Tenker dere at 30 prosent av landets fireåringer må anses å befinne seg utenfor denne variasjonen, og dermed trenger spesialtiltak for å klare seg? Har dere i så fall også noen tanker om at slike tiltak kan føre til at idéen om det normale innsnevres, og dermed gjør det ennå vanskeligere for dem som faller utenfor?
      Slik jeg ser på dette, er det å gi tiltak til noen utvalgte grupper i barnehage noe som kan bidra til å forebygge matteuseffekt som har lett for å komme i skolen. Spørsmålet her er vel også hva man legger «å klare seg»? Kanskje kan slike tiltak bidra til at noen som ville ha hatt behov for spesialundervisning likevel ikke har det, eller at hjelpe til at noen som ikke ville ha hatt muligheten til å få et fagbrev greier det likevel. I såfall kan dette ha en verdi slik jeg ser det. Likevel, her er forskningen i sin begynnelse, det er behov for å vite mer om hvordan dette virker på lang sikt. Vår langtidseffekt her var jo 8 måneder etter tiltaket. Jeg tror det er behov for å følge opp disse barna jevnlig også over i skolen for at dette skal ha vedvarende effekt etter for eksempel 3-4 år, men det er et empirisk spørsmål som må undersøkes.
      Når det er sagt, selv om jeg her fokuserer på ting på lang sikt kan jo språktiltak kanskje også hjelpe barnet i barnehagehverdagen her og nå, altså ikke bare ha nytte på lang sikt. Barn som strever med språk i barnehage faller ofte ut av lek, de blir tildelt (ofte mindre attraktive) roller i leken av andre språksterke jevnaldrende, de kommer ofte i konflikter og voksne og andre henvender seg sjeldnere til dem. Språktiltak kan altså ha betydning for barna ikke bare i et fremtidsperspektiv men også når det gjelder trivsel og fungering i hverdagen i barnehagen på kort sikt.
      Jeg gleder meg til å lese artikkelen når den kommer, og håper det er gitt rom for noen etiske betraktninger knyttet til våre (samfunnets?) forventninger og krav til hva barn skal få til.
      Takk (selv om artikkelformatet legger store begrensinger på slike viktige diskusjoner- ofte skal hele greia rapporteres på 4000 ord….)
      Det hadde vært spennende å kjenne deres tanker om det i tillegg til forsøk på å utbedre barnas mangler også burde fokuseres på om forventningene og kravene som stilles til barna er rimelige, gitt den menneskelige variasjonen?
      Dette er noe vi diskuterer ofte og som jeg synes er et utrolig viktig spørsmål. Som sagt ovenfor ser du hvordan jeg tenker rundt dette, men dette er ting som vi jevnlig reflekterer over og diskuterer. Sentralt slik jeg ser det her er matteuseffekten i skolen og spørsmålet om den er en «normal» del av menneskelig variasjon.

  3. Jon Kaurel says

    Hei Monica.
    Interessant! Men jeg har litt vansker med å forstå hva som er premisset for denne undersøkelsen. Mulig dette bare blir utydelig for meg grunnet uryddig språkføring i bloggposten. I så fall setter jeg pris på om du kan gi noen oppklarende kommentarer.

    Avsnittet som får meg til å stusse er dette: «Det er viktig å merke seg at vi altså ikke gjør dette fordi at vi tenker at barnehagen skal bli mer skolelik og ha høyere læringstrykk. Tvert imot, vi tenker at dersom man gir denne type opplegg til alle, vil det føre til at de store forskjellene mellom barna som etableres i skolen, og tendensen til som strever mest, er de som har minst læringsutbytte (såkalt mattheus effekt), vil starte tidligere. Gitt denne effekten er det imidlertid svært viktig å undersøke om tiltak til spesielle grupper i barnehage kan gi varig effekt for disse barna».

    Er tanken at det kun er de 30 prosentene som «hadde potensial for å profittere på språkstimulering» som skal få opplegget, eller er det ment for alle? Og når mener dere at forskjellene egentlig etableres? «Fra 4 år», som det står i blogpostens innledning, eller «i skolen» som det hevdes i foregående sitat?

    Mitt inntrykk er at motivasjonen for undersøkelsen er å lukke gapet mellom de som strever og de som klarer seg bra, og da lurer jeg på hvor lite dere ser for dere at dette gapet reelt sett kan bli? Dette er ikke først og fremst ment som et spørsmål om effektstørrelsen på tiltaket, men snarere om deres tanker om størrelsen på det som kan betegnes som menneskelig variasjon. Tenker dere at 30 prosent av landets fireåringer må anses å befinne seg utenfor det som kan aksepteres som normal variasjon, og dermed trenger spesialtiltak for å klare seg? Har dere i så fall også noen tanker om at slike tiltak kan føre til at idéen om det normale innsnevres, og dermed kan gjøre det ennå vanskeligere for dem som faller utenfor?

    Jeg gleder meg til å lese artikkelen når den kommer, og håper det er gitt rom for noen etiske betraktninger knyttet til våre (samfunnets?) forventninger og krav til hva barn skal få til. Det hadde vært spennende å vite om dere tenker at det i tillegg til forsøk på å utbedre barnas mangler også burde fokuseres på om forventningene og kravene som stilles til barna er rimelige, gitt at dette er med på å bestemme hva som skal være normal menneskelige variasjon?

    1. lervaag says

      Takk for interessant og viktig spørsmål. Her er noen refleksjoner rundt dette, jeg synes dette er kompleksr og sammensatt og har ikke klare svar, men her er noen refleksjoner. Har limt inn spørsmålene dine.

      Er tanken at det kun er de 30 prosentene som «hadde potensial for å profittere på språkstimulering» som skal få opplegget, eller er det ment for alle?
      Dette prøvde vi ut på de ca 30 % som av de ca 900 barna som lå lavest på språkkartleggingen vi brukte. I løikhet med de fleste andre cut offs innen utdanning/ pedagogisk psykologi (som diagnoser som dysleksi, dyskalkuli, språkvansker) er denne grensen ganske tilfeldig satt. Det er for eksempel alltid målefeil på testene man bruker for å velge ut disse barna og selv om vi hadde to tester og dermed er litt sikrere, vil det alltid være en viss usikkerhet.

      Og når mener dere at forskjellene egentlig etableres? «Fra 4 år», som det står i blogpostens innledning, eller «i skolen» som det hevdes i foregående sitat?
      Ser at dette ble litt uklart. Det vi vet er at forskjellene etableres tidlig allerede fra 4 år. Det som vi har data på ofte skjer når barna kommer over i skolen (i en undersøkelse av barn fra 2-7 klasse) er at det ikke bare er en stabil rangering av barna over tid, men også at de som er i nedre del av en fordeling (altså kanskje 20%), ofte sakker av i utvikling, mens de som er i øvre del har rakere vekst, det blir en slags Matteus effekt. Dette er det slik vi ser det viktig å unngå.

      Mitt inntrykk er at motivasjonen for undersøkelsen er å lukke gapet mellom de som strever og de som klarer seg bra, og da lurer jeg på hvor lite dere ser for dere at dette gapet reelt sett kan bli?
      For det første er ordet gap her litt misvisende, det er ikke slik at det er to distinkte grupper en “normal/god” og en som strever. Dette er kontinuerlige ferdigheter som følger en normalfordeling. Det er vel egentlig det som gjør dette så vanskelig, for som du sier, dette er menneskelig variasjon.

      Tenker dere at 30 prosent av landets fireåringer må anses å befinne seg utenfor det som kan aksepteres som normal variasjon, og dermed trenger spesialtiltak for å klare seg?

  4. lervaag says

    Har dere i så fall også noen tanker om at slike tiltak kan føre til at idéen om det normale innsnevres, og dermed gjør det ennå vanskeligere for dem som faller utenfor?
    Slik jeg ser på dette, er det å gi tiltak til noen utvalgte grupper i barnehage noe som kan bidra til å forebygge matteuseffekt som har lett for å komme i skolen. Spørsmålet her er vel også hva man legger «å klare seg»? Kanskje kan slike tiltak bidra til at noen som ville ha hatt behov for spesialundervisning likevel ikke har det, eller at hjelpe til at noen som ikke ville ha hatt muligheten til å få et fagbrev greier det likevel. I såfall kan dette ha en verdi slik jeg ser det. Likevel, her er forskningen i sin begynnelse, det er behov for å vite mer om hvordan dette virker på lang sikt. Vår langtidseffekt her var jo 8 måneder etter tiltaket. Jeg tror det er behov for å følge opp disse barna jevnlig også over i skolen for at dette skal ha vedvarende effekt etter for eksempel 3-4 år, men det er et empirisk spørsmål som må undersøkes.
    Når det er sagt, selv om jeg her fokuserer på ting på lang sikt kan jo språktiltak kanskje også hjelpe barnet i barnehagehverdagen her og nå, altså ikke bare ha nytte på lang sikt. Barn som strever med språk i barnehage faller ofte ut av lek, de blir tildelt (ofte mindre attraktive) roller i leken av andre språksterke jevnaldrende, de kommer ofte i konflikter og voksne og andre henvender seg sjeldnere til dem. Språktiltak kan altså ha betydning for barna ikke bare i et fremtidsperspektiv men også når det gjelder trivsel og fungering i hverdagen i barnehagen på kort sikt.
    Jeg gleder meg til å lese artikkelen når den kommer, og håper det er gitt rom for noen etiske betraktninger knyttet til våre (samfunnets?) forventninger og krav til hva barn skal få til.
    Takk (selv om artikkelformatet legger store begrensinger på slike viktige diskusjoner- ofte skal hele greia rapporteres på 4000 ord….)
    Det hadde vært spennende å kjenne deres tanker om det i tillegg til forsøk på å utbedre barnas mangler også burde fokuseres på om forventningene og kravene som stilles til barna er rimelige, gitt den menneskelige variasjonen?
    Dette er noe vi diskuterer ofte og som jeg synes er et utrolig viktig spørsmål. Som sagt ovenfor ser du hvordan jeg tenker rundt dette, men dette er ting som vi jevnlig reflekterer over og diskuterer. Sentralt slik jeg ser det her er matteuseffekten i skolen og spørsmålet om den er en «normal» del av menneskelig variasjon.

  5. Jon Kaurel says

    Takk for utfyllende svar, Monica.
    Og beklager rotet dette medførte på bloggen.
    Ser at det må ha blitt noe rot i opplastinga av kommentaren min, som har gjort at det hele ble dobbelt.

Leave A Reply

Your email address will not be published.