Seks gode grunner til å lese (og gjøre) Cochrane/Campbell systematiske oversikter

0 5,807

Det er velkjent at antallet publiserte forskningsartikler er i vekst. Oversikter som systematiserer forskning blir derfor stadig viktigere. De første systematiske oversiktene jeg publiserte var i tidsskrifter. Mange tidsskrifter har imidlertid ikke redaktører eller fagfeller som er godt nok kjent med denne metoden. Det er nok også grunnen til at oversiktene kan ha varierende kvalitet, noe som blant annet har vært påpekt i en ny artikkel av John Ioannidis.  For å komplisere bildet ytterligere har det de siste årene også dukket opp en rekke såkalte “Clearinghouses” som jobber med å systematisere forskning. Det har ført til at det for en rekke temaer finnes konkurrerende systematiske oversikter i tidsskrifter og Clearinghouses med ulike konklusjoner.

For å sikre høy kvalitet ønsket jeg derfor å publisere systematiske oversikter som var preregistrerte, og fulgte en standardisert prosedyre med fagfelle vurderinger på de ulike stadiene av oversikten. Da jeg sjekket litt rundt dette ble jeg anbefalt å engasjere meg i Cochrane/Campbell nettverket. Cochrane/Campbell er et frivillig nettverk av forskere som publiserer systematiske oversikter innenfor en rekke temaer knyttet til helse, utdanning og velferd. Det var et veldig godt råd!

Nå i disse dager har vi nettopp levert inn to ferdige oversikter, en på effekten av språkstimulering (med Kristin Rogde og Åste M. Hagen) og en på ferdigheter i førskolealder som er viktig for senere leseforståelse (med Hanne Hjetland, Ellen Brinchman og Ronny Scherer– vil blogge om disse så fort de publiseres, protokollene kan leses i lenken). I tillegg holder vi (sammen med Courtenay Norbury og Anders Nordahl-Hansen) på med en Cochrane/Campbell oversikt om effekten av språkintervensjoner for elever med store lærevansker/utviklingsforstyrrelser (spesifikke språkvansker, autismespekteret, Down syndrom mm).

Prosessen med å gjøre disse oversiktene har vært arbeidskrevende, men utrolig lærerikt. Av flere grunner vil jeg virkelig anbefale de som jobber i praksisfeltet å lese slike oversikter, og flere forskere å gjøre dem. Når jeg ser resultatet er det så verdt det av minst seks grunner:

1) Utarbeidingen av systematiske oversikter i Cochrane/Campbell følger en tretrinnsprosess hvor alle ledd er grundig kvalitetssikret av fagfeller med topp metodekompetanse. Dette sikrer at den systematiske oversikten holder svært høy kvalitet. Først registreres et tittelforslag med hvorfor oversikten er viktig og mangler, deretter registreres en grundig protokoll for hvordan oversikten skal gjennomføres når det gjelder inkludering av studier, søk og analyser. Tilslutt publiseres selve rapporten med oversikten som en helhet. Dette er en utrolig grundig og lærerik prosess, alle involverte fikk en stor kompetanseheving i forskningsmetode.

Et vanlig argument mot å gjøre Cochrane/Campbelloversikter er at prosessen er for omfattende og tar for lang tid. Disse oversiktene adresserer imidlertid spørsmål som har vært stilt i praksisfeltet i en årrekke. Eksempler på spørsmål er hva er beste tiltak for elever med store lesevansker? Hvordan kan vi hjelpe elever med atferdsvansker? Hva bør vi gjøre for barn med spesifikke språkvansker? Slike spørsmål trenger kanskje ikke så raske svar, vi vet allerede en del. Det spørsmålene imidlertid trenger er svar som er grundige og basert på et solid faglig fundament. Hva er vitsen med å gjøre raske systematiske oversikter dersom de gir et feilaktig bilde?

2) Alle systematiske oversikter blir åpent tilgjengelig i Cochrane/Campbell biblioteket. Hvem som helst kan laste de ned og bruke de fritt.

3) Alle oversikter inneholder et såkalt “lekmannssammendrag” (lay summary) slik at man kan få med seg hovedkonklusjonen i oversikten uten å kjenne temaet eller metoden godt på forhånd.

4) Cochrane/Campbell dekker et svært vidt spekter av ulike temaer. Når det gjelder utdanning, har Cochrane gruppen “Developmental, Psychosocial and Learning Problems Group” blant annet publisert oversikter om tiltak for lesing for elever med alvorlige lesevansker og  tiltak for elever med spesifikke språkvansker. Campbell gruppen for utdanning inneholder systematiske oversikter om effekten tiltak for elever med rusproblemer , sammenhengen mellom kvalifikasjonene til barnehagelærere og kvalitet på barnehager, psykososiale tiltak mot skolefravær og effekten av klasseledelsestiltak mot atferdsvansker.

5) Cochrane/Campbell tilbyr en rekke gratis kurs for forskere som ønsker å lage oversikter, og de har en mengde metoderessurser tilgjengelig. I tillegg kan man få bistand på de norske Cochrane eller Campbell kontorene.

6) En noe mindre altruistisk grunn, men likefult nok motiverende for forskere, er at  Cochrane har impact factor på over 6, og oversiktene blir hyppig sitert.

Så, prosessen med å gjøre disse oversiktene har vært utrolig lærerik og interessant, og den svært grundige fagfelleprosessen gjør slike oversikter mest mulig pålitelige og verdt å lytte til. Jeg kan derfor varmt anbefale både å lese slike oversikter, også for praktikere som søker oppdatert kunnskap om et tema. Flere forskere burde også tenke på å gjøre slike oversikter når de systematiserer studier som ser på effekten av tiltak, fremfor å publisere dette i tidsskrifter. Den metodiske kvaliteten blir svært høy og kunnskapen blir tilgjengelig for fler

 

 

 

 

 

 

Du vil kanskje også like dette Mer fra samme forfatter

Leave A Reply

Your email address will not be published.