Får barn egentlig bedre språk av å bli lest for hjemme eller viser det arvelighet?

0 15,896

Jeg har ofte utredet barn som har vist seg å ha store språkvansker og i tilbakemeldingssamtalen til foreldre vektlagt betydningen av at de skal lese mer for barnet og snakke mye med barnet. Jeg er vel neppe alene om dette rådet, det er kanskje det mest vanlige rådet til foreldre til barn som strever med språk og lesing.  I media fremstilles også ofte høytlesning som en løsning for å gjøre det bra på skolen. I hvilken grad stemmer dette rådet og hvor store effekter kan man forvente? Forrige uke og for en tid tilbake hadde vi besøk av henholdsvis Minna Torppa (Finnish academy Research fellow) og Elsje van Bergen (Vrije University Amsterdam). Disse to supre forskerne har begge gjort viktige undersøkelse som belyser denne sammenhengen mellom høytlesing og språk/leseutvikling.

Det er velkjent at det er en sterk sammenheng (korrelasjon) mellom hvor mye barn blir lest for hjemme, hvor rikt ordforrådet som brukes hjemme er, og barnets ordforråd og leseferdigheter. Dette er imidlertid bare en korrelasjon og det er som kjent ikke det samme som en årsakssammenheng. Det kan selvsagt være slik at høytlesing og rikt språk hjemme fører til bedre ordforråd. Men det kan også være alternative forklaringer (såkalte tredjevariabler) som ligger til grunn for både språkbruk og høytlesing hos foreldrene og barnets språk og leseferdigheter som gjør at vi observerer en sammenheng. Denne sammenhengen er da såkalt spuriøs og vil forsvinne helt eller delvis når vi kontrollerer for tredjevariabelen.

En alternativ forklaring på sammenhengen er arvelighet. Dersom den er riktig vil det si at hvis vi kontrollerer for foreldrenes språk- og leseferdigheter, vil sammenhengen mellom høytlesing og barns språkferdigheter forsvinne. Sammenhengen er altså spuriøs fordi det er språkferdighetene til foreldrene (som arves av barna) som påvirker hvor ofte de leser for barna og hvilket språk de bruker hjemme og som overføres til barna, ikke høytlesingen og språket i seg selv.

For mange virker det kanskje litt rart at språkferdigheter påvirkes av arv, siden alle ord må læres og barnet ikke kan et eneste ord når det blir født. Det er imidlertid viktig å merke seg at det som er arvelig ikke er ordforrådet i seg selv, men kapasiteten til å lære seg språk. Noen trenger mange eksponeringer for å lære seg et nytt ord, andre trenger færre og slike forskjeller er delvis arvelige.

Veldig hyggelig også med besøk fra PhD student Enrica og Post doc Ramona ved Universitet i Padova da Minna Torppa var her.

I sine undersøkelser har blant annet Minna Torppa og kolleger fulgt barn med arvelig risiko for dysleksi fra de ble født og til de nå er over 20 år. De har også en undersøkelse hvor de har fulgt ca 10 000 tvillinger fra  fødsel og til voksenliv  (leder Jaakko Kaprio). I sitt innlegg hos oss oppsummerte Minna en del resultater fra disse undersøkelsene og konklusjonen var at høytlesing hjemme, rik språkbruk og bøker hjemme er beskytter mot å utvikle språk og lesevansker. Det er imidlertid klart at deler av sammenhengen mellom høytlesing og språkbruk hjemme og barns språk og leseferdigheter forsvinner når man kontrollerer for arvelighet.

Elsje van Bergen og kolleger har også undersøkt dette. De så på 101 barn/far/mor-triader og fant ut at etter det var sterk sammenheng mellom foreldres leseferdigheter og barnas leseferdigheter. Foreldres ferdigheter var kontrollert for, var det ikke lenger en sammenheng mellom hvor ofte foreldrene lese og barnets leseferdigheter. Det var imidlertid fortsatt en sammenheng mellom antall bøker hjemme og barnets leseferdigheter.

Elsje van Bergen på besøk (riktignok en stund siden)

En annen studie viser også noe lignede; Puglisi, Hulme og kolleger fant at etter å ha kontrollert for hvor gode språkferdigheter mor hadde, forsvant sammenhengen mellom hvor ofte barnet blir lest for og barnets språk- og leseferdigheter helt. Begge disse undersøkelsene gir dermed støtte til at sammenhengen mellom høytlesing og språkmiljø hjemme og barnets språk og leseferdigheter helt eller delvis skyldes genetisk påvirkning.

God mat på jobb, ikke hver dag, men på grunn av Hanne Hjetlands disputas

Så hva betyr dette? Er det ingen vits i å gi foreldre råd om å lese høyt for barna sine?  Det er viktig å merke seg at selv om noe har sterk innvirkning fra genetiske faktorer betyr det  ikke at miljøet ikke kan påvirke. Et eksempel er høyde hvor arv forklarer 95% av variasjonen, men gjennomsnittshøyden har likevel økt betraktelig siste 50 år på grunn av kostholdsendringer. Dette støttes i randomiserte kontrollerte undersøkelse som har sett på effekten av høytlesningstiltak og språkstimulering.

Ergo, å oppmuntre til høytlesing er fortsatt et godt råd (av mange grunner, ikke bare for språklæring). Det er imidlertid viktig å nyansere dette og å være realistisk til effekten. Høytlesing og rikt språk hjemme vil ikke helbrede språkvansker og mangel på høytlesing og lite stimulerende språk hjemme er ikke alene årsaken til språkvansker.

 

 

Du vil kanskje også like dette Mer fra samme forfatter

Leave A Reply

Your email address will not be published.