Dysleksi og fonologisk bevissthet i barnehage: Hva, hvorfor, hvordan og hvem?

8 151

Fonologisk bevissthet og barnehage- en veiledende språknorm?

Hva er fonologisk bevissthet?

Fonologisk bevissthet er bevissthet om hvordan språket er bygget opp av lyder. Ofte kalles det bevissthet om språkets form, fordi det altså handler om kunnskap om form, ikke innhold eller mening. Å få fonologisk bevissthet innebærer at barnet lærer seg å rime, klappe stavelser og etter hvert lytte ut lyder i ord. Det betyr for eksempel at barnet blir i stand til å høre hvilken lyd et ord starter med, for eksempel at navnet Anders starter med lyden «a» eller at katt starter med lyden «k». Etter hvert lærer barnet også å ta bort og å bytte ut lyder; for eksempel at hvis vi bytter ut «h» lyden i hus med «m» lyden får vi ordet «mus».

Blant annet Carroll og kolleger har vist at fonologisk bevissthet utvikler ser gradvis gjennom barndommen. Typisk er at barnet først lærer seg å rime, klappe stavelser og ha bevissthet mot større enheter i språket. Gradvis mot skolestart får barnet større bevissthet og kunnskap om mindre enheter i språket og språklyder.

Hvorfor er fonologisk bevissthet så viktig?

Både vi og andre har vist at fonologisk bevissthet henger tett sammen med evnen til å lære seg å lese. Når vi snakker om fonologisk bevissthet og leseferdigheter, mener vi den tekniske siden av lesingen. Det vil altså si evnen til å lære seg å avkode sammenhengen mellom lyd og bokstav. Dette er den første leseopplæringen og å mestre dette er en forutsetning for å senere kunne lære seg å lese med mening, altså forstå innholdet i en tekst.

I en kunnskapsoppsummering så vi (det vil si Melby-Lervåg, Lyster og Hulme) på sammenhengen mellom leseferdigheter og fonologisk bevissthet hos barn med dysleksi. Basert på 90 undersøkelser som hadde sammenlignet barn med dysleksi med en gruppe uten dysleksi, fant vi at barn med dysleksi gjennomgående har store vansker med fonologisk bevissthet. For de med interesse for statistikk, barn med dysleksi skåret i gjennomsnitt nesten 1.5 standardavviksenheter svakere enn de uten dysleksi på oppgaver med fonologisk bevissthet.

Vi så også på leser uten spesielle vansker. Basert på 155 ulike undersøkelser av barn uten spesielle lesevansker at fant vi en sterk sammenheng mellom fonologisk bevissthet og leseferdigheter. Igjen, viktig å understreke: Vi snakker altså da om den tekniske lesingen, altså evnen til å avkode sammenhengen mellom lyd og bokstav. Vi fant også at en viktig forutsetning for å lære seg å avkode lyder og bokstaver er bevissthet om enkeltlyder.  Dette hadde større betydning en blant annet rimferdigheter. Årsaken til det er nok at rimferdigheter kommer på et tidligere tidspunkt før barnet egentlig er modent for å lære seg å avkode sammenhengen mellom lyd og bokstav.

 

Hvordan kan vi bruke arbeid med fonologisk bevissthet til å forebygge og avhjelpe lesevansker?

En rekke undersøkelser viser god effekt av arbeid med fonologisk bevissthet. Det viser seg at arbeid med rim, regler, lytte ut lyder også videre er effektivt ikke bare for å forbedre barnets fonologiske bevissthet, men det har også overføringsverdi til leseferdigheter. Se for eksempel McArthur og kolleger for en god oppsummering av slike undersøkelser. Det finnes også mange ressurser på nett for eksempel her som man kan bruke som ideeer til lekpregede aktiviteter med fonologisk bevissthet

En god nyhet også er at dette ikke nødvendigvis er svært tidkrevende. For eksempel 2-3 ganger i uken med 10-15 minutter daglig vil kunne gi god effekt.

 

Hvem har så behov for å arbeide med fonologisk bevissthet?

Dette er et mer komplekst spørsmål enn hvordan arbeidet skal foregå. Norsk er et lydrett språk og de aller fleste vil bli fonologisk bevisste og tilegne seg disse ferdighetene helt av seg selv uten spesielle tiltak. Likevel, for barn som strever med fonologiske ferdigheter vil tidlige tiltak kunne være helt avgjørende for at de skal kunne følge leseopplæringen i skolen. Hvor mange disse barna er, avhenger hva man regner som et problem, men i hvert fall for eksempel for de 10% som strever mest vil tidlige  tiltak vil være svært viktig.

Hvordan skal man så finne disse barna for eksempel i barnehagen eller ved skolestart? Et barn kan ha et rikt ordforråd og et vokabular, ingen andre utviklingsforstyrrleser, men likevel ha svake fonologiske ferdigheter. Det gjør det svært utfordrende å finne ut hvem som strever med dette. Et viktig kjennetegn er altså at de fra ung alder vil streve mer med å rime, lytte ut lyder, klappe stavelser etc. enn andre barn. Selv om jeg har undersøkt mange barn i ulke aldersgrupper på slike ferdigheter, hadde det vært utrolig vanskelig å komme i en barnehage å vurdere hvorvidt for eksempel en 5 åring hadde fonologiske ferdigheter på linje med jevnaldrende.

Som jeg har blogget om tidligere, vet vi at slike vansker er arvelig, og at dersom mor, far eller søsken har dysleksi, er det omtrent 50% sjanse for at barnet også arver fonologiske vansker og dysleksi. Likevel, det er vel liten tradisjon å spørre foreldre på samtaler i for eksempel barnehage om det er slike vansker i familien. Siden disse problemene er relatert mye til fonologiske ferdigheter og ikke en forsinket utvikling generelt, er det nok lett at disse barna går under radaren i barnehage. Ofte opplevde jeg da jeg arbeidet i pedagogisk psykologisk tjeneste at disse barna gikk over i skolen og fulgte haltende med inn i den begynnende leseopplæringen uten de nødvendige ferdighetene som er en forutsetning for å lære seg å lese. Deretter ble både skole og foreldre stadig mer bekymret utover i andre klasse og så startet henvisningsprosedyren til pedagogisk psykologisk tjeneste. Innen pedagogisk psykologisk tjeneste hadde fullført sin utredning og skolen iverksatt tiltak, hadde det ofte gått flere skoleår, og problemene hadde vokst seg unødvendig store.

I den nye barnehagemeldingen er det foreslått at man skal utvikle “en veiledende språknorm for det språklige grunnlaget barn bør ha med seg fra barnehagen” (se s. 54). Den skal I følge meldingen også omfatte språkets form, altså fonologisk bevissthet. Dette kan være et nyttig tiltak for å unngå at barna med fonologiske vansker ikke blir oversett, og at de får tiltak tidlig.

Å etablere en slik norm byr imidlertid på endel utfordringer: En slik norm skal oppfylle mange funksjoner; det må ikke være for tidkrevende å bruke, den må være enkel, ha et kuttpunkt for når man regner noe for en vanske som krever oppfølging, samtidig som den selvsagt må være pålitelig. Dette forutsetter at normen er prøvd ut på en stor representativ gruppe med barn, og at man grundig har vurdert såkalt falske positiver (altså at man sier at et barn har en vanske når det i realitet ikke har det) og falske negativer (når man sier at et barn ikke har en vanske når det i realiteten har det). Dette forutsetter psykometrisk kompetanse på høyt nivå, for eksempel slik man har på Centre of Educational Measurement, koblet opp med kompetanse om barns språkutvikling. Alt i alt er dette komplekst, spesielt siden vi her heller ikke kan hvile oss på ting utviklet internasjonalt, på grunn av oversetting etc. Likevel, det er nok ikke umulig, men det vil kreve innsats og kompetanse å få dette til.

Selv med en slik norm er imidlertid det viktigste selvsagt at man har tiltak som man kan gjennomføre for disse barna. For barn som strever med fonologisk bevissthet vil det altså si lekpregede tiltak hvor man fokuserer på rim, stavelser og lyder i ord. Et alternativ til en norm er å gi fonologisk bevissthetstiltak til hele gruppen barn for eksempel tre ganger i uken over en periode. Ulempen ved å gi hele barnegruppen tiltak (feks alle 5 åringer) i form av arbeid med fonologisk bevissthet er at for de aller fleste av barna kunne tiden vært brukt mer konstruktivt på andre ting. Når man arbeider med fonologisk bevissthet vil man imidlertid nok lett se hvilke barn som trenger det mer enn andre og man kan da fokusere på disse barna. For å øke treffsikkerheten kan man også spørre foreldre om det er lesevansker i familien.

 Altså, hva fonologisk bevissthet er, hvorfor og hvordan man skal arbeide med det er enkelt å begrunne. Mer komplisert er det å avgjøre hvem vi skal rette dette arbeidet mot: Skal man etablere en norm og velge ut de som trenger tiltak ut fra det, eller er det bedre å gi tiltaket til alle selv om de fleste ikke trenger det? Som på mange andre områder i livet vil dette innebære å veie fordeler og ulemper mot hverandre i et landskap hvor den perfekte løsning ikke finnes. Uansett, for de barna det gjelder vil det kunne ha store konsekvenser å ikke foreta seg noe allerede i barnehagen. Det er viktig å ha med seg som bakteppe i diskusjonen.

Kom gjerne med innspill på dette i kommentar feltet

 

 

Du vil kanskje også like dette Mer fra samme forfatter

8 Comments

  1. Christa Leskinen says

    Hei!
    Så bra at det settes søkelys mer og mer mot barnehagen. Selv jobber jeg i spesialpedagogisk team (for barnehagene)og undret meg veldig hvorfor så mye manglende språkferdigheter blant barna. Det er klart at det er flere faktorer som påvirker på dette. Men ser at systematisk stimulering i form av å leke med språk som å rime med ord, regler, sang, høyt lesings, samtaler med barna er blitt mindre av i barnehagene. Har ikke lest noe resultater om Finland sin situasjon om lignende undersøkelser, men har første håndserfaringer derfra hvor språkstimulering er i flere kortesekvenser i løpet av dagen og det settes systematisk tid til dette gjennom hverdagen. Har du tips om noen lignende undersøkelser er jeg interessert i de. Hadde vært spennende å sammenligne disse landene.

    1. lervaag says

      Takk for interessant innspill. Jeg kjenner ikke til sammenligninger mellom norsk og finsk barnehage, men det hadde vært interessant å se.

  2. Mette Bakken says

    Noen umiddelbare tanker; Å arbeide med formsiden av språket er viktig og nødvendig for alle barn. Også for de som ikke vil streve med det. Alle trenger en bevissthet om språkets form og oppbygging,- det at språket ikke bare har en innholdside. Å arbeide med språkets form, slutter ikke selv om ungene er fonologisk bevisste, kan fonologisk analyse og -syntese og har knekt lesekoden. Jeg kan ikke helt se for meg hvilket barnehagebarn som ikke har nytte av fonologisk bevissthetstrening. Noen vil oppnå denne bevisstheten raskt, andre vil streve. Men det er ingen som ikke vil tjene på slikt bevisstgjøring. Og de som tar dette raskt, kan fungere som støtte til de som trenger flere repetisjoner.

    1. lervaag says

      Takk for interessant og viktig innspill.
      Jeg er i prinsippet enig i dette, men en utfordring er at hvis man gir tiltak med fonologisk bevissthet til større grupper av barn hvor noen strever og andre ikke, er det en utfordring å få tilpasset nivået til de som strever. Når man har knekt lesekoden er det også mindre viktig¨å arbeide med fonologisk bevissthe, da har man på en måte nådd taket på denne ferdigheter, og det er viktigere å arbeide med å automatisere avkodingen.

  3. Astrid says

    Mitt barn går nå i 3dje klasse og sliter fortsatt med lesing. hun har dysleksi.
    vi jobber systematisk med ordlyder, bilder, ect. og tilrettelegger iht hennes nivå.
    I klassen sitter ofte i grupper blandet med sterke og svake elever, i tillegg til at hun har tilrettelagt 4er gruppe 6 timer i uken.
    I lek med ord er de større barna veivisere, men er de for dominerende i gruppen
    ser vi at svakere elever trekker seg tilbake i aktiviteten.
    PPT har vært på banen i barnehagen og i begynnelsen av 3 klasse og tilretteleggingen for henne har først kommet i gang det siste drøye halvåret.
    Jeg tenker det vil være en fordel om skolen allerede i inngangen til førsteklasse benytter PPT når det foreligger tidligere veiledning for å utrede dysleksi på et tidligere tidspunkt. Å benytte verktøy skolen ikke har kompetanse på eller trenger veiledning til å kunne gjennomføre.
    Så var det veiledningen da…
    hvordan..
    en ide er:
    Lydfarge metoden har vi hatt kjempe fordel av å benytte både ved læring hjemme .(Lydfarge metoden var ukjent på hennes skole.)
    tenker denne også kan benyttes i barnehagen på fonologisk bevissthet .
    Hvordan:
    Lydfarge metoden har filmsnutter med ordlyder.
    Jeg har benyttet bilde, ordbilder og første bokstav + heleorden hvor første bokstaven er fremhevet med lydfargen, hvor vi fremhever lyden muntlig . i lek med flere barn.
    Dette kjenner dere sikker til fra andre teknikker.
    Benyttet dette: bilde+lyd+bokstav+bilde+heleordert i ordpuslespill og memory spill hvor alle elementene for denne ene bokstav lyden benyttes .
    Etter hvert vil barna se sammenhengen.
    Barna som er senere i utviklingen vil trenge bedre tilrettelegging i skolestart.
    Ser frem til å lese kommentarer og nye eksempler.

    1. lervaag says

      Takk for interessante og viktige innspill. Jeg er helt enig i at man allerede ved inngangen og første halvåret i første klasse bør ha en vurdering av om noen trenger ekstra støtte. Jeg tror også som du at i store grupper vil de med best ferdigheter få mest oppmerksomhet, og det kan føre til at de som strever ikke får det de trenger

  4. gunvorso says

    Det hadde vore interessant å få tilgang til heile artikkelen bak linken til “en kunnskapsopprummering” for å få kjennskap til metode/ metodar for å “måle” fonemisk medvit hjå borna i denne studien.

    1. lervaag says

      Dessverre er denne undersøkelsen publisert i et tidsskrift uten åpen tilgang. Det betyr at jeg har fraskrevet meg rettighetene og har ikke lov til å legge den åpent ut. Send meg gjerne en mail på monica.melby-lervag@isp.uio.no så sender jeg den til deg

Leave A Reply

Your email address will not be published.