Besøk av Catherine Snow: Hvordan bruke diskusjon i klassen for å fremme språk og læring?

Hver vår har vi  sommeravslutning i forskergruppen Child Language & Learning med besøk av professor Catherine Snow fra Harvard Graduate School of Education. Å ha besøk av Cathrine og diskutere forskning med henne er en sann glede hvert eneste år, og hun har virkelig vært et positivt bidrag for å utvikle vår forskning. Cathrine er et viktig forbilde for meg som forsker. Hun har publisert mye i svært gode tidsskrifter, vært med på og stått bak  en mengde spennende undersøkelser, samtidig som hun også har vært aktiv når det gjelder forbedring av praksis i barnehager og skoler, se bare på denne Cven

Gjennom det årlige besøket av Cathrine, har vi også hatt gleden av å følge SERP prosjektet som hun har gjennomført med kolleger på Harvard. SERP står for “Strategic Education Research Practice”, og ble utviklet for å bygge en bro mellom forskning og praksis. Forskerne dro ut i skolene, satte seg ned med lærerne og skoleledelsen for å høre hvilke problemer i sin skolehverdag de mest av alt hadde behov for forskning til å løse.  Skolene vektla da å få hjelp til to intervensjoner for å bedre elevenes leseforståelse og vokabular og ferdigheter i algebra.

Tiltaket for å utvikle elevenes vokabular og leseforståelse kalles Word generation og består av en rekke online ressurser som lærere kan laste ned gratis, sjekk ut dette her. Arbeidet er basert på at elevene leser tekster om ulike temaer, lærer typiske “akademiske” ord om disse temaene og diskuterer temaene i klassen. Temaene spenner bredt, eksempler er titler som “Hvem skal bestemme hva vi skal spise?”,  “Hvorfor kjøper vi det vi kjøper?”, “Hvordan kan enkeltpersoner påvirke samfunn?”. Temaene dekker også ulike fagområder, både samfunnsfag og mer nylig også naturfag.

Det som skiller Word generation  fra intervensjoner som jeg har skrevet om her tidligere, er at den ikke er såkalt “scripted”, altså ikke et protokollbasert program. For oss som arbeider med intervensjoner og randomiserte kontrollerte undersøkelser, er dette med programbasert versus mer åpne, prisnippbaserte  intervensjoner alltid en viktig avveiing. Dersom vi utvikler en programbasert intervensjon med ganske detaljerte beskrivelse av hva som skal gjøres, og hvor vi  grundig undersøker at lærere holder seg til opplegget, er det større sjanse for å få større effekter av tiltaket.

En utfordring er imidlertid at protokoll- og programbaserte tiltak kan være svært krevende å gjennomføre både når det gjelder innhold og bruk av ressurser. Jeg husker en lærer sa til meg etter en av våre intervensjonsstudier: “Du mener vel ikke seriøst at jeg skal gjøre dette på nytt til neste år for de som da har språkvansker?” Slike uttalelser reflekterer nok at protokollbaserte tiltak er svært krevende både når det gjelder ressurser og gjennomføring.

I våre undersøkelser pleier vi å løse dette ved at vi legger inn fleksivbilitet og at det alltid er mulig å tilpasse opplegget til de barna som er med, innenfor visse rammer.  Vi pleier også å først gjennomfører en stringent undersøkelse av tiltaket, men så sier til kommunen at de får intervensjoner og materiellet og når forskningen er ferdig kan de gjøre tilpasninger.  Men, vi kan selvsagt ikke da garantere like store effekter som i forskningsprosjektet. Ofte får vi imidlertid tilbakemeldinger om at kommunene fortsetter å bruke oppleggene, uten å modifisere de for mye, og det synes vi er positivt.

Fordelen med mer åpne intervensjoner er altså at de ofte blir godt mottatt av lærere. Ulempen er imidlertid at effekten av dem kan være vanskelige å oppdage og ofte er mindre enn når man gjør en programbasert intervensjon.  Dette er en interessant diskusjon som vi hadde oppe på vårt seminar med Cathrine Snow. Jeg synes at SERP prosjektet og Word generation intervensjonen er både interessant og lovende. Dersom jeg hadde vært lærer i en klasse, ville nok både jeg (og forhåpentligvis også elevene) ha elsket å bruke dette gjennomarbeidede materiellet. Likevel, når Cathrine Snow og kolleger undersøker effektene av dem på for eksempel ordforråd, leseforståelse osv, er disse mindre enn hva man vanligvis får fra mer programbaserte intervensjoner (effekt størrelse d mellom 0.25-0.40), se for eksempel artikkel her . Det gjelder spesielt når man ser på overføringseffekter fra de spesifikke temaene man arbeider med i Word generation til vokabular og leseforståelse generelt (for statistisk interesserte, d = 0.09 fra Word generation versus ca d = 0.25-0.4 for protokollprogrammer) .

Selv om altså mer protokollbaserte tiltak har større effekter enn det man kan vise til i Word generation, er det en ulempe ved protokollbaserte tiltak at lærere ofte ønsker større fleksibilitet og mulighet for å tilpasse tiltaket til sin skolehverdag, sin bakgrunn og kunnskap. For en profesjon er jo dette også et ganske rimelig ønske. Jeg kan helt klart se at det er lite motiverende dersom man nærmest ord for ord må  gjøre noe som en forsker har utviklet, og ikke har mulighet til å endre selv. På den andre siden, siden protokollbaserte intervensjon har god effekt ved for eksempel mattevansker eller dysleksi, er det kanskje ikke mer enn rimelig å forvente at skolen faktisk gjennomfører et slikt tiltak for å hjelpe barnet?  Disse avveiningene har ingen enkle svar. Jeg regner med at dette kommer til å bli mer diskutert fremover etter hvert som vi får flere randomiserte kontrollert undersøkelser av effekten av ulike tiltak også i norsk barnehage og skole.

Uansett, som alltid interessant og utviklende for forskergruppen vår å ha sommerseminar med Catherine Snow. Jeg føler utrolig heldig som er i en så fin forskergruppe, med mange hyggelig og dyktige kolleger, og hvert år har mulighet til å være med på dette seminaret.