For lesere av denne bloggen kommer det nok ikke som en overraskelse at jeg er skeptisk til “neuroeducation” og såkalt hjernetrening. Kunnskap om hjernens utvikling og hvordan dette påvirker kognisjon og atferd selvsagt helt essensielt for å forstå læring. Jeg tror fortsatt, basert på den teorien og kunnskapen vi har nå, at tanken om at vi skal kunne trene generelle kognitive prosesser ffor eksempel i utdanning for å få overføring til lesing, matematikk og problemløsning er “a bridge too far”. Vi trenger mer spesifikk kunnskap og teori for at man i det hele tatt skal tenke seg at dette er hensiktsmessig.
I et åpent seminar 26. sep. 14:00- 15:00 vi skal ha med Professor Aaron Seitz fra Universitet i California, Riverside, blir imidlertid mine synspunkter utfordret. Seitz er en internasjonalt anerkjent forsker som har forsket mye på mekanismer knyttet til hjernens plastisitet og læring. Han vil holde en forelesning om prinsipper for hvordan ulike typer dataspill kan optimalisere hjernefunksjoner og bidra til blant annet å gi effektiv trening av arbeidsminnet.
Deretter skal jeg utfordre Seitz ved å holde et innlegg om funnene fra vår metaanalyse om effekten av arbeidsminnetrening (som altså viser at dette ikke er effektivt). Tilslutt skal vi ha en diskusjon om temaet. Diskusjonen blir moderert av Professor Athanasios Protopapas, som vi har vært heldige å få som kollega på Institutt for spesialpedagogikk.
Seminaret er åpent for alle, både studenter og ansatte er hjertelig velkommen. Mer informasjon om seminaret finner du her.
Det er også verdt å nevne at “hjernetrening” har vært i vinden på flere måter i det siste. En av forrige ukes Kavli vinnere for nevrovitenskap, Michael Merzenich (se blogg her), er grunnleggeren av firmet Posit science og treningsprogrammet Fast for Word. Firmaet selger i følge hjemmesiden “Brain training that Works“.
Treningsprogrammet FastForWord har til hensikt å trene auditiv prosessering hos barn med spesifikke språkvansker og dysleksi. Det har vært mye diskusjon rundt dette, en kunnskapsoppsummering fra Campbell og Cochrane konkluderte med at det ikke hadde noen effekt. I likhet med våre meta-analyser av arbeidsminnetrening ble imidlertid også denne meta-analysen sterkt kritisert av grunnleggerne av programmet, og på hjemmesiden kan man finne faktisk en 9 siders utgreiing for hvorfor denne systematiske oversikten (som fulgte Cochrane/Campbell prosedyrer) er “misleading in several ways”.
Uansett, siden “hjernetrening” har hatt et så stort kommersielt potensial, og svært mange forskergrupper også er aktive på dette, kommer nok denne diskusjonen også til å følge oss i årene som kommer. Det blir derfor spennende å høre hva Seitz har å si om dette.
