Å stimulere narrativ forståelse hos barn: Hva, hvordan og hvorfor

Mange av dere er sikkert nå i ferd med å planlegge høsten i barnehage og skole. I den forbindelse tenkte jeg å gi noen tips til om å jobbe med narrativer. Hva er det egentlig, hvorfor er det viktig og hvordan kan vi stimulere og vekke interessen hos barn for dette? 

Å utvikle narrativ forståelse var en viktig del av  det pedagogiske tiltaket i undersøkelsen vår om effekten av språkstimulering hos minoritetsspråklige førskolebarn, se denne bloggposten. Tipsene jeg gir er her og kommentarene er hentet fra denne undersøkelsen.

Arbeid med narrativ forståelse er kanskje spesielt viktig i alderen 4-8 år. Arbeid med narrativ forståelse kan også være relevant for barn med spesielle behov  hvor vansker med språk er en del av problematikken. I tillegg kan det være et nyttig verktøy for å at andrespråkslærende skal formulere historier muntlig. Materiell og historier må selvsagt tilpasses det enkelte barn eller barnegruppe.

Hva er narrative forståelse? Hvorfor er det viktig

Begrepet narrativ viser til en historie eller strukturen i en historie. Vi tenker kanskje ikke så ofte over det men å være i stand til å fortelle en historie muntlig, med en logisk oppbygning og relevant innhold er en viktig del av det å kommunisere med andre.

Det er vist at narrative ferdigheter inngår som en viktig del av språkforståelse i rundt 3-4 års alder, sammen med ekspressivt og reseptivt vokabular (Storch & Whithehurst, 2002). Denne ferdigheten i fireårsalder har sterk sammenheng med senere språkferdigheter i barnehagealder og opp mot skolestart. I tillegg er den også viktig for å utvikle en god leseforståelse (Storch & Whithehurst, 2002).

Det finnes dessuten også undersøkelser som viser at narrative ferdigheter er vanskelig for barn med språkvansker og vansker innenfor autismespekteret, og at en vurdering av narrative ferdigheter er viktig for å fange opp slike vansker (Norbury & Bishop, 2009).

Narrative ferdigheter er altså en viktig del av språkutviklingen i barnehagealder. Selv om de fleste barn antagelig vil tilegne seg dette ved å høre på barnebøker og lignende, viser også undersøeklser at det kan være mye å hente på å stimulere dette hos barn og at det kan ha overføringsverdi og forbedre språkferdighetene også på andre områder (Bowyer-Crane et al. 2007).

 

Å undersøke narrativ forståelse

Den mest vanlige måten å undersøke barns narrative ferdigheter på er ved hjelp av kartleggingsverktøyet «buss historien» . Det er basert på en billedbok som forteller en historie om en buss som kjører seg bort. Barnet hører først på når den voksne forteller historien til bildene. Deretter skal barnet selv gjenfortelle historien ved å bruke bildene. Barnet blir deretter vurdert ut fra hvor detaljert hun gjenforteller historien og hvordan hun følger strukturen til historien.

Hva kan vi gjøre for å fremme barns narrativ forståelse?

I vårt pedagogiske tiltak hadde vi flere metoder for å jobbe med narrativer. Målsettingen med disse var at barna skulle få forståelse av hvordan en historie bygges opp, og også bli tryggere på og selv produsere og skape historier. En type arbeid vi brukte var en såkalt historiesnor. Denne ideen hentet vi fra intervensjonen til Carroll et al 2011.

Her ble det hengt opp en snor med fire ting på og så skulle barna selv finne på historier som involverte disse tingene. En annen type aktivitet var billedkort som beskriver starten på en historie. Barna skulle deretter fullføre historien og lage sin egen avslutning på historien.  Vi hadde også egne små historier som barna skulle gjenfortelle. Hensikten med dette er altså å utvikle barnas narrative ferdigheter slik at de kan bruke dette i kommunikasjon og lek med andre.

Forslag til å bruke historiesnor:

 

Forslag til å arbeide med narrativer som en del av en historie:

Mange av barnehagelærerne i prosjektet like også å arbeide med narrativer, og syntes at barna hadde utbytte av dette. Noen meldte imidlertid at dette gikk svært raskt fordi barna selv fortale lite. Det vil imidlertid antagelig bli bedre etter hvert som barna blir mer vant til det og faktisk får en bedre narrativ forståelse og evne til å uttrykke seg.