Å bygge barns vokabular: Hvilke ord bør jeg fokusere på?

3 157

Dersom man er barnehagelærer eller lærer og ønsker å utvikle barns vokabular, hvilke type ord bør man fokusere på? Spiller det en rolle hvilke ord man fokuserer på, og bør man i det hele tatt velge ut spesielle ord?

Type 1, type 2 og Type 3 ord

Å velge ut ord som kan hjelpe barn til å få et  rikere vokabular kan virke enkelt, trivielt og selvsagt,  men det er egentlig en komplisert oppgave:  Det er lite poeng å fokusere på ord som barna ville enkelt lært seg av seg selv, eller som de kanskje allerede kjenner. Samtidig bør ikke ordene være for vanskelig og lavfrekvente slik at de svært sjelden er relevante for barnet å bruke.

Basert på forskjeller mellom ord og hvor nyttige de er å bruke i språkstimulering, har blant annet McEwan og Beck og Biemiller , inndelt ord i tre grupper. Tabellen nedenfor viser en oversikt over de tre typene ord:

   Type ord                                          Kjennetegn
Type 1       Type 1 ord er ord som barna lærer seg gjennom hverdagsspråket . De fleste barn lærer seg disse ordene i løpet av førskolealder og de første skoleårene, men de lærer ikke disse ordene i samme hastighet (Biemiller 2009). Disse ordene er avgjørende for tidlig læring men fordi de kan tilegnes enkelt gjennom hverdagsspråk vil de fleste barn lære dem nærmest automatisk. Eksempler på slike ord er vase, tyv, sykle. Barn som bruker lang tid på å lære seg disse grunnleggende begrepene i språket kan ha vansker med å komme opp på same språknivå som medelever, fordi disse ordene utgjør en plattform i språket som mange andre ord læres ut i fra.
Type 2 Type 2 ord  som kanskje ikke er så vanlig i hverdagens muntlige språk, men som ofte brukes i tekster (Beck, McKeown, and Kucan 2008). Type 2 ord finnes i alle typer tekst, i litterære tekster i for eksempel barnebøker (ulykkelig, utømmelig, variere), og i faktatekster (struktur, spesifikk, kalibrere) og andre akademiske tekster (hvorvidt, formulere, analyse). Type 2 ord er ord som har langt større sannsynlighet for i finnes i tekst enn i muntlig språk. Disse ordene krever spesiell oppmerksomhet fordi de ofte er avgjørende for forståelse, de kommer igjen i mange tekster og de er ofte en del av et større semantisk nettverk av ord.

Det er viktig for barnehagelærere og lærere å være klar over hva som er type 2 ord, fordi disse ordene krever spesiell oppmerksomhet, tid og instruksjon for at barna skal lære å ha en rik forståelse av dem. Dessverre er det lett å ta som en selvfølge at barn behersker disse ordene og glemme å forklare dem eller snakke om dem når man møter de i tekst. Å lære type 2 ord krever for noen barn et spesielt fokus, men når barna har lært dem stiller de imidlertid mye sterkere når det gjelder å forstå faktatekster og litterære tekster. Å ha en rik forståelse av disse ordene innebærer at barna ikke bare kan gi en definisjon av ordet, men at hun kan bruke det i ulike sammenhenger og kontekster.

 

Type 3 Type 3 ord er vanligere faktatekster og informasjonstekster enn i litteratur. De er ofte spesifikke for et bestemt fagområde (som for eksempel magma, lovgivning, hovedpulsåre). Disse ordene er nøkler til å forstå innholdet i fagtekster. Siden ordene er spesifikke, er de ofte definert i teksten og så brukt gjentatte ganger. Forfatteren av en tekst tar altså selv ofte ansvaret for å forklare leseren innholdet i disse ordene. Siden dette er ord som er avgjørende for å forstå nytt lærestoff i for eksempel samfunnsfag og naturfag vil også ofte lærere forklare disse ordene i sin undervisning. I motsetning til type 2 ord som det ofte forutsettes at barn kan, vil barn når de møter type 3 ord bli stimulert til å lære dem både i selve teksten og i undervisningen.

 

Eksempel på valg av ord i språkstimuleringstiltak

Som vist ovenfor er det spesielt Type 2 ord som er nyttige å fokusere på i språkstimulering. Type 1 ord vil barnet ofte møte i dagliglivet og enten kunne fra før eller lære seg raskt likevel, mens type 3 ord ofte blir forklart i undervisning eller i teksten. Type 2 ord har vi nok kanskje lett for å forutsette at barn kan, uten at det egentlig alltid er tilfelle.

Jeg har tidligere blogget om undersøkelsen hvor vi så på effekten av språkstimulering hos minoritetsspråklige barn i barnehage (5 åringer) For å illustrere hvordan type 2 ord kan brukes i språkstimulering vil jeg beskrive hva vi gjorde i denne undersøkelsen. Det er viktig å merke seg at fokuset på spesifikke ord bare var en liten del av vårt språkstimuleringstiltak (skal blogge mer om de andre delene senere). Likevel tror jeg det kan det være nyttig å se hvordan vi tenkte rundt dette og hvilke erfaringer vi gjorde oss.

Basert på ordlisten til Biemiller (2009), valgte vi ut ordene vist tabellen nedenfor fra barnebøkene vi brukte i vårt språkstimuleringstiltak. Ordene kalte vi «magiske ord». Ordene valgte vi altså ut fordi de var 1) brukt i barnebøkene som vi hadde med i vårt språkstimuleringstiltak og 2) de var  såkalte type 2 ord. Hensikten var barnehagelærerne skulle bruke tid på å introdusere og forklare barna betydningen av disse ordene først med utgangpunkt i den konteksten de var brukt i boken og deretter  mer generelt.

 

Temaer Bøker Ord
Hjemme:

 

Uke 2: Karsten får ikke sove Grunnen, pleier, bestandig
Uke 3: Karsten hjelper pappa Omkring, roligere, smitte
Uke 4: Karsten og Petra kler seg ut Fukte, fjes, allerede
Dyr og insekter:

 

Uke 5: Karsten og Petra på Bondegård Ordentlig, fremdeles, om bord, rekker
Uke 6: Petra får hund Sjeldent, vanskelig, skade
Uke 7: Gruffalo Fornøyd, livrett, svans, forskrekket
Følelser:

 

Uke 8: Karsten og Petra er bestevenner Stole på, fange, vanlig
Uke 9: Karsten må på sykehus Sirene, heldigvis, sikkert, visitt
Reise og transport:

 

Uke 11: Karsten reiser til Syden Travelt, opptatt, billetter
Uke 12: Karsten og Petra får sykkel Trene , balanse, feig
Uke 13: Vi skal på bjørnejakt Svaiende, hvinende, skinnende
Tid og årstider:

 

Uke 14: Karsten og Petra står på skøyter Lage, retning, vanskelig, tørt
Uke 15: Karsten har bursdag Innbydelse, lure på, forberede
Uke 16: Den lille isbjørnen Snike, oppdage, redde
Yrker og ting og gjøre:

 

Uke 17: Karsten og Petra kjører brannbil Tøys, strekke, ved, kollidere
Uke 18: Petra vil bli dyrlege Undersøke, lettvint, spent
Uke 18: Karsten og Petra på teater Publikum, ivrig, ønske

 

Erfaringer fra barnehagelærere

Nedenfor ser dere noen uttalelser fra barnehagelærere som detok i undersøkelsen og hvilke erfaringer de hadde med fokuset på ordene i tabellen ovenfor. Flere av barnehagelærerne  påpekte at ordene var vanskelige for barna både og huske og forklare. Dette var en stor utfordring for oss å velge ut ord med en passende vanskegrad, altså som ikke var så enkle at barna kunne dem fra før, men heller ikke var for vanskelige og lavfrekvente. Siden ordene fantes i de barnebøkene vi brukte og siden ord som «fjes», «travel» og «tøys» også brukes en del i dagligtale, var det likevel litt overraskende at flere barnehagelærere meldte tilbake at ordene var for vanskelig for de minoritetsspråklige 5 åringene. De fleste av barna hadde flere års fartstid i barnehage.

bhg

Det er også verdt å merke seg at før prosjektet startet, fikk barna i gjennomsnitt ca 7 riktige når de ble bedt om å forklare betydningen av ordene i tabellen ovenfor på norsk.  Det betydde dermed ikke at de kunne 7 av ordene, fordi en god forklaring kunne gi opptil 3 poeng. At barna kjente relativt få av disse ordene stemmer imidlertid overens med at mange minoritetsspråklige barn i førskolealder behersker konkrete ord som brukes mye i dagligtale på norsk, men når ordene blir mer abstrakte har de ofte problemer med å forklare hva ordene betyr.

Etter at prosjektet var avsluttet, fikk de som hadde fått tiltaket 17 riktige på ordene, mens de som var i sammenligningsgruppen fikk 12 poeng. Dette viser altså at til tross for at mange av barnehagelærerne meldte tilbake at ordene var vanskelige, hadde barna hatt en relativt god fremgang. Sammenligningsgruppen gikk også frem. Det skyldes selvsagt at barn i utvikling lærer nye ord kontinuerlig. Dessuten kan det tenkes at det er en læringseffekt å bli presentert for ordene i seg selv og spurt hva de betyr, det kan gjøre at barna tenker mer over disse ordene til neste gang.

 

Konsekvenser for praktisk arbeid

  • Mange språkstimuleringstiltak har fokusert utelukkende på å lære barna spesifikke ord. Ikke nok med at det nok kan bli ganske kjedelig, å lære seg nye ord på denne måten vil ikke bli tilstrekkelig for å lukke gapet mellom de som har et rikt vokabular og de som har et mer begrenset vokabular. Det totale antall ord kan  lære barn i løpet av et språkstimuleringstiltak på denne måten vil være begrenset. Spesielt for yngre barn ser det derfor ut til at en tilnærming hvor det med spesifikke ord er en mindre del av tiltaket er mest hensiktsmessig.  Denne type fokus på ord var derfor bare en liten del av vårt språktiltak.
  • Lærere og barnehagelærere bør imidlertid være oppmerksomme på de ulike typene ord, og spesielt når de møter type 2 ord er det grunn til å stoppe opp og forklare. Type 1 ord vil barna ofte lære seg av seg selv i dagligtale, mens type 3 ord ofte automatisk forklares i både tekst og undervisning. Det er derfor type 2 ord som er mest kritisk og hvor det antagelig også er et sosioøkonomisk skille mellom de barna som møter disse ordene og blir forklart dem hjemme og de som ikke gjør det.
  • Det finnes ulike ordlister hvor man kan slå opp for å finne ut om et ord er type 1, 2 eller 3. Det kan være nyttig å kikke på disse for å få en forståelse av hvilke ord som er type 2. I praktisk arbeid vil det neppe være hensiktsmessig å slå opp ord man møter i barnebøker eller velge ut spesielle ord. Mer hensiktsmessig er de å danne seg en forståelse (basert blant annet på eksempelene ovenfor) av hvilken type ord som krever en nærmere forklaring og bruke dette når man feks leser for barna eller bruke denne type ord med forklaringer mer i muntilg språk.

Dersom vi forutsetter at barn kan Type 2 ord, er det mange barn som blir sittende å høre på høytlesning etc og ikke får med seg innholdet. Det vil kunne begrense deres glede av barnebøker og motivasjon til å orientere seg mot bøker senere. Det er derfor viktig å vite at type 2 ord trenger forklring og gi barna den forklaringen slik at de er bedre rustet når de møter disse ordene neste gang.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Du vil kanskje også like dette Mer fra samme forfatter

3 Comments

  1. ThomasMoser says

    Dette var uhyre interessant for et “ikke-språk-menneske”. Hjertelig takk for spennende innspill! Thomas Moser

    1. lervaag says

      Tusen takk Thomas, utrolig hyggelig å høre!

Leave A Reply

Your email address will not be published.