Ny undersøkelse: Å skape varige endringer i språkferdigheter hos enspråklige barn- er det mulig?

Allerede ved fireårsalder har det etablert seg store forskjeller i barns ordforråd. Mens noen barn er språklige mestere som bruker lange setninger og har et rikt ordforråd, har andre et mer begrenset ordforråd og enkle setninger. Disse forskjellene i ordforråd og språkferdigheter gjelder altså ikke bare barn som kan møte utfordringer med språk fordi de har et har et annet morsmål enn norsk, men det gjelder også enspråklige barn. 

Et begrenset ordforråd og språkferdigheter hos enspråklige barn kan skyldes blant annet medfødte utfordringer knyttet til språk læring, at barnet har fått liten språkstimulering og hyppige ørebetennelser/hørselsproblematikk de første leveårene. Ofte er årsaken en kombinasjon av flere forhold.

Det er åpenbart at et svakt ordforråd skaper utfordringer for barn på flere måter, både på kort sikt og lang sikt. I barnehagen er språk en viktig faktor for sosialt samspill og lek. På lang sikt vet vi at de utviklingssporene som barn kommer inn i ved 4 års alder er svært stabile, og at barn som strever med språk i 4 års alder også ofte vil fortsette å streve. Det er uheldig når vi vet at ordforråd er svært viktig for senere leseforståelse og læring i skolen.

I en ny randomisert kontrollert undersøkelse jeg har gjort sammen kollegene mine Åste Mjelve Hagen og Arne Lervåg, har vi forsøkt å se om vi gjennom språkstimulering kan skape forbedringer i språkferdigheter hos 4 -5 åringer som varer over tid. Det er lett å tro at dette er enkelt å få til, fordi barn i den alderen lærer språk hele tiden og nærmest suger til seg nye ord. Vel, det er ikke så enkelt dessverre.

Hvorfor er endringer i ordforråd og språkforståelse over tid så vanskelig å få til? For det første, selv om det kanskje høres litt merkelig ut, bestemmes vårt ordforråd i stor grad av arv. Det som arves er selvsagt ikke selve ordforrådet, hvert ord må jo læres på nytt og alle starter på null, men det som nedarves er vår iboende evne til å lære seg språk og nye ord. Vi har vel alle erfart at noen lærer nye ord (for eksempel gloser) svært let, mens andre trenger lengre tid og flere eksponeringer for ordet.

I tillegg, selv om 4-5 åringer lærer nye ord hele tiden, følger de sin egen utviklingskurve, og rangordningen mellom dem er svært stabil over tid. Det er vanskelig å rokke på denne rangordningen, altså få noen som ligger i nedre del til å hente igjen eller gå forbi. Denne stabiliteten og det at språk og ordforråd er en så grunnleggende ferdighet hos oss mennesker er nok også grunnen til at de fleste evnetester eller IQ tester også består av en del som går på ordforråd og språkforståelse. Når vi forsøker å trene opp dette prøver vi altså å trene opp noe som i stor grad også er betinget av arv og som er svært stabilt og det er nok også årsaken til at dette er så vanskelig å få til.

Så hva gjorde vi i vår nye undersøkelse og hva ble resultatet?

Nedenfor er en oversikt over undersøkelsen. Barna i undersøkelsen ble valgt ut på bakgrunn av en individuell språkkartlegging da de var 4.5 år. De 30% med svakest resultater ble valgt ut til å delta i undersøkelsen, basert på loddtrekning deltok halvparten i et forskerlagd (altså lagd av oss) språkstimuleringstiltak, den andre halvparten fulgte vanskelig praksis i barnehagen. Vanlig praksis var språkstimulering i dagliglivets ulike situasjoner samt språkgrupper i varierende grad.  

Oppsettet til undersøkelsen:

Ovenfor er en oversikt over språkstimuleringstiltaket.

Nedenfor er en oversikt over tiltakets omfang. Tiltaket hadde stort omfang med mange tiltaksbolker og varte over nesten halvannet år.

 Hva ble så resultatene? Resultatene viste moderat til store effekter umiddelbart etter tiltaket (for statistisk interesserte var effektene rundt Cohens d  (st avviksenheter )= 0.5 ). Det gjaldt både det som direkte var arbeidet med i tiltaket, men også overførringseffekter til standardiserte tester av ordforråd, grammatikk, og lytteforståelse. Effektene vedvarte og var signifikante også ca et halvt år etter at tiltaket var avsluttet (d ca 0.3). For mer detaljer, se artikkelen.

I sum, jeg er utrolig glad for denne undersøkelsen. Jeg har lært mye av den, blant annet hvor mye som faktisk skal til for å stimulere språk hos enspråklige barn og at varige endringer her krever stor innsats over tid. Når det gjelder ordforråd og språkforståelse hos de som har utfordringer med språk holder det nok heller ikke bare med tidlig innsats, det er ofte ikke snakk om en språkforsinkelse om enkelt kan hentes inn. Mange av disse barna har behov for oppfølging over tid.

Det er også veldig fint at undersøkelsen ble publisert i Journal of Child Psychology and Psychiatry. Det er et godt tidsskrift der undersøkelsen passer inn og vil bli sett og sitert. Forhåpentligvis kan undersøkelsen også inspirere andre forskergrupper til å gjøre lignende undersøkelser slik at vi får mer kunnskap om effekten av denne type språkstimulering, det er svært få slike undersøkelser. En stor takk til alle barn og barnehager som gjorde en kjempeinnsats og muliggjorde undersøkelsen, og til post doc Åste M Hagen som gjorde en kjempeinnsats. Undersøkelsen har åpen tilgang og du finner den her.

Til slutt, alle undersøkelser har noen begrensninger: I denne undersøkelsen er det viktig å merke seg at barna vi fulgte ikke har store språkvansker, mange av dem har det som kanskje heller kan kalles mindre utfordringer. Det er viktig med flere undersøkelser av barn som har store språkvansker, for eksempel de 10% som strever aller mest.

I tillegg, av ulike grunner (blant annet ressurs og gjennomføringsproblemer i barnehagene) var det en del barn som mistet mange av språkøktene. Det var klar sammenheng mellom antall språkøkter barna fikk og effekten av tiltaket. Dersom flere hadde fått alle øktene, kunne effektene vært sterkere. 

Til slutt, vedvarende effekter ble undersøkt ca 5  måneder etter tiltaket. Det hadde vært interessant også å fulgt barna lengre, for å se om effektene varte lenger enn dette, og hvordan barna utvikler seg over tid. Vi ser imidlertid ofte såkalte “fade out effects” altså at effektene reduseres så fort tiltaket er borte. Det ser vi også til en viss grad her (der er vel og merke ikke er en signifikant forskjell mellom effekt umiddelbart etter tiltaket og effekt etter 5 måneder er effektstørrelsen redusert). Dette sier litt om at “tidlig innsats” alene ikke er nok for mange av disse barna, de trenger vedvarende tiltak.